Nasjonalbiblioteket har lenge hatt p\u00e5 plass digitaliseringsl\u00f8yper for eget lydmateriale og enkelte eksterne leveringer. H\u00f8sten 2020 ble egen digitaliseringsl\u00f8ype for ABM-materiale satt i produksjon. <\/p>\n\n\n\n
Vi digitaliserer i bevaringsformatet wave, men genererer ogs\u00e5 bruksfiler i mp4. Begge filtyper er tilgjengelig ved utlevering. <\/p>\n\n\n\n
Vi har kunnskap og utstyr for digitalisering av de aller fleste lydformater.<\/p>\n\n\n\n
Magnetb\u00e5nd har v\u00e6rt i bruk i Norge siden 1930-tallet og spenner over en lang rekke formater. Felles for dem alle er en stor s\u00e5rbarhet. B\u00e5de i forhold til b\u00e5ndenes fysiske tilstand, men ogs\u00e5 sett opp mot tilgjengeligheten p\u00e5 avspillingsutstyr. B\u00e5ndene i seg selv er bygd opp av back-coating, base, og et magnetisk belegg. Alle disse delene har vist seg \u00e5 kunne utvikle problemer over tid. <\/p>\n\n\n\n
I hovedsak finnes det to typer magnetb\u00e5ndformat. Det ene er b\u00e5nd som sitter p\u00e5 \u00e5pne spoler, og som ofte omtales som spoleb\u00e5nd. Disse kan variere i bredde fra 1\/8 tomme til 2 tommer. Den andre hovedgruppen er b\u00e5nd i lukkede kassetter. I lukkede kassetter vil en i tillegg til faktorer ved b\u00e5ndet ogs\u00e5 f\u00e5 faktorer i selve kassetthusene. Det er i dag ikke uvanlig at kassetthusene m\u00e5 byttes f\u00f8r digitalisering. <\/p>\n\n\n\n
Fra 1980-tallet er ogs\u00e5 digitale magnetb\u00e5nd vanlige i Norge. Disse er trolig blant de mest s\u00e5rbare formatene vi har i dag. Det mest vanlige digitale formatet er her kassettformatet DAT. <\/p>\n\n\n\n
Gjennom bruk av egne avspillere, eller egne adaptere var det vanlig \u00e5 ta opp digital lyd ogs\u00e5 p\u00e5 videob\u00e5nd. Disse har mange av de samme svakhetene som DAT-formatet. Video-formater ofte benyttet til digitale lydopptak er Betamax, U-matic og hi-8 (8mm), samt VHS.<\/p>\n\n\n\n
Digitale b\u00e5nd p\u00e5 \u00e5pne spoler eksisterer ogs\u00e5 i et mindre omfang. Disse var i stor grad kun benyttet av den profesjonelle musikkindustrien.<\/p>\n\n\n\n
Plater og fonografsylindre har lagret innholdet i mekaniske riller. Den st\u00f8rste s\u00e5rbarheten ligger her i det materialet som den aktuelle platen eller sylinderen er laget av. Under gode lagringsforhold er det flere materialtyper som har vist seg bestandige, slik som shellac og vinyl. Spesielt opptak p\u00e5 lakkplater og voks har vist en st\u00f8rre s\u00e5rbarhet. Disse har ogs\u00e5 en st\u00f8rre andel av unikt materiale. Spesielt i den tidlige fasen ble flere produksjoner duplisert i sv\u00e6rt f\u00e5 antall, noe som gj\u00f8r at et aktuelt eksemplar godt kan v\u00e6re det eneste gjenv\u00e6rende. Fonografsylindre og de eldste platene b\u00f8r derfor behandles som unike.<\/p>\n\n\n\n
De kommersielle CD platene regnes i dag \u00e5 v\u00e6re av en mindre s\u00e5rbarhet ved korrekt lagring. Rundt plater for opptak, som CD-R, er mye uvisst. Man opererer med forventet livslengde p\u00e5 alt fra 20-100 \u00e5r. De mest utsatte platene er de omskrivbare platene CD-RW, DVD-RW, DVD+RW og DVD-RAM. I tillegg finnes en rekke mindre digitale formater p\u00e5 for eksempel MO-disketter eller MiniDisc. S\u00e5rbarheten til disse formatene er spesielt knyttet til knapphet p\u00e5 fungerende avspillingsutstyr. <\/p>\n\n\n\n
Prioritering for bevaring inkluderer vanligvis en vurdering av b\u00e5de innholdets verdi og materialets fysiske forhold. En vurdering av innholdets verdi inneb\u00e6rer ofte en n\u00f8ye evaluering av dybden og bredden av dokumentasjon som er tatt vare p\u00e5 sammen med materiale. Rundt innholdet vil et spekter kunne skisseres mellom unikt materiale med kjent opphav p\u00e5 den ene siden, og kopier av innhold som er mer lett tilgjengelig p\u00e5 den andre siden.<\/p>\n\n\n\n
En vurdering rundt materialets fysiske forhold krever en analyse av risiko, inkludert niv\u00e5 av kjent degradering eller forventet degradering basert p\u00e5 dets spesifikke format, lagringshistorikk eller n\u00e5v\u00e6rende tilstand. S\u00e5rbarheten ut fra materialets format er dermed bare en faktor i en rekke. Et forhold som kompliserer dette ytterligere er tilgjengeligheten p\u00e5 avspillingsutstyr for ulike formater.<\/p>\n\n\n\n
Hvert objekt m\u00e5 vurderes ut av flere faktorer, men som en tommelfingerregel kan man ta utgangspunkt i f\u00f8lgende liste n\u00e5r det kommer til format, og hvilke som haster mest \u00e5 ta med tanke p\u00e5 kjente s\u00e5rbarheter knyttet til formatet. <\/p>\n\n\n\n