Bibliotekkortet
Bibliotekkortet er et lånekort som er felles for alle bibliotek i landet. I stedet for å ha mange ulike kort, trenger brukeren bare ett.

Bibliotekkortet gir brukerne gratis tilgang til bibliotektjenester der de bor. I tillegg gir kortet tilgang til bibliotekenes ulike tjenester på nett. Kortet gir tilgang til NFIs tjeneste Filmbib og til å bestille bøker i Biblioteksøk. I mange bibliotek kan lånekortet brukes som «nøkkel» til meråpent bibliotek.
Det tidligere nasjonale lånekortet fikk nytt navn og nytt design i 2023 og heter nå Bibliotekkortet. Det nye designet på kortet betyr ikke at alle gamle kort må byttes ut. De gamle kortene gjelder fortsatt.
Vi har samlet all informasjonen til sluttbruker på bibliotekkortet.no. Vi har samlet all informasjon om kortet for bibliotekansatte på denne siden.
Hvordan opprette nye Bibliotekkort?
Dere som bibliotek velger om dere vil utstede lokale lånekort eller Bibliotekkortet til nye brukere. Nasjonalbiblioteket anbefaler å gi vanlige brukere Bibliotekkortet for flest og best tjenester. Vi anbefaler å gi lokale kort til lokale institusjoner som barnehager og skoler.
Følgende opplysninger registreres:
Lånenummer
Navn
Fødselsnummer
Adresseopplysninger
Telefonnummer
E-postadresse
Hvilke bibliotek man er låner ved
*Det nasjonale registeret til Bibliotekkortet er koblet opp mot Folkeregisteret. Den folkeregistrerte adressen er primæradressen i Bibliotekkortet, og kan ikke endres. Man kan registrere midlertidige adresser som kan brukes om det er nødvendig.
Kortet må knyttes til et hjemmebibliotek
Biblioteket der lånekortet blir opprettet, blir automatisk lånerens hjemmebibliotek. Låneren kan selv endre dette til et annet bibliotek.
Dersom brukeren får kortet gjennom nettsiden www.bibliotekkortet.no krever tjenesten at man logger seg på med ID-porten. Da må hen også velge hjemmebibliotek. Brukeren får et digitalt lånekort med strekkode som kan brukes på biblioteket som et vanlig lånekort. Når Bibliotekkortet skal brukes første gang i et nytt bibliotek, må kortet aktiveres i dette biblioteket.
Dette er fordi norske biblioteker har forskjellige låneregler, og den som skal bli låner på et bibliotek, må godta lokale låneregler. Noen steder må man møte opp fysisk på biblioteket, mens andre bibliotek bruker digital godkjenning.
Alle digitale tjenester og e-ressurser er i dag kjøpt og knyttet opp til det enkelte bibliotek, og ikke nasjonalt (bortsett fra Bibsøk og Filmbib).
Innkjøp av fysiske lånekort og reservering av nummerserier
De fysiske kortene må bibliotekene kjøpe og trykke lånenumre på. For å unngå at brukere får utdelt like nummer på kortene, må hvert bibliotek hente lånenumre ut fra et felles nasjonalt register:
-
Skjema for å bestille fysiske lånekort og reservere nummerserier
-
Trykkefilen til Bibliotekkortet, forside og bakside til bestilling av fysiske kort
Personvern og autentisering
Utvekslingen fra det felles nasjonale låneregisteret gjøres i kryptert form og bare mellom betrodde parter der forholdet reguleres av en databehandleravtale. Før brukeren godkjenner å bli låner ved et bibliotek, blir det kun utvekslet et minimum av informasjon for identifisering. Det blir aldri utvekslet opplysninger om utlån, utestående purringer eller erstatningskrav.
- Personvernerklæringen kan leses her.
Hvilke pålogginger finnes?
Vi legger til rette for både to-faktor og ID-porten ved pålogging. Brukerne vil altså kunne bruke ID-Porten på bibliotekkortet.no, og selv velge sikkerhetsnivå. Men sikkerhetsnivået brukeren velger er noe hvert enkelt biblioteksystem må støtte.
Autentisering i det nasjonale registeret
En bibliotekansatt får kun opp en begrenset del av personopplysningene for en bruker ved å slå opp i katalogen . Den bibliotekansatte får først alle opplysninger når brukeren har samtykket til å bli lagt til det enkelte biblioteket.
Kortet brukes også for tilgang til Filmoteket, Cineast og Allbok, men da uten utveksling av personopplysninger. Innloggingen er kun en verifisering av at lånernummer og pinkode/passord stemmer. For filmtjenestene er det en sensursjekk mot en oppgitt alder. Alderen til brukeren oppgis ikke, men de får ja/nei om brukeren er eldre enn alderen de sender inn. Nasjonalbiblioteket har databehandleravtale med disse tjenestene.
Utmelding
Det er mulig for brukeren å slette seg i det nasjonale registeret for bibliotekkortet. Men siden brukeren kan ha utestående lån, purringer, erstatningskrav eller annet vil de fortsatt være lånere ved de ulike bibliotekene. Dette vil de få beskjed om ved utmelding, sammen med en liste over hvilke bibliotek de fortsatt er lånere ved.
Om de ikke har benyttet seg av kortet på tre år blir de slettet fra registeret. De får et varsel 30 dager i forkant. All aktivitet blir regnet med, som utlån, bestillinger og de ulike tjenestene for lån av e-bøker, film, osv.
Lokale kort vs. Bibliotekkortet
Et lokalt lånekort er kun registrert ett sted. Hvis brukeren har et lokalt lånekort ved for eksempel Rana bibliotek og så oppretter et digitalt Bibliotekkort vil hen ha to separate lånenummer og brukerprofiler, ett lokalt og et nasjonalt.
Disse kan slås sammen ved at Rana bibliotek knytter Bibliotekkortet til Rana bibliotek. Og den gamle brukerprofilen må slettes.
Å få et trykt kort av et digitalt opprettet kort
Dersom brukeren har opprettet et digitalt kort selv, men ønsker et trykt kort må de gå til et bibliotek og be om å få et.
Siden de fysiske kortene har andre lånenummer enn det digitale lånenummeret brukeren har registrert, må de migreres. Biblioteket vil slette det digitale lånenummeret, gi låneren et trykt kort med nytt lånenummer, og koble dette til kontoen som brukeren allerede har opprettet.
Bibliotekkortet for barn
Denne teksten er ikke riktig, og derfor ikke ferdig! Bibliotekkkortet vil trenge en oppdatering før vi har en løsning på plass. Retningslinjer fra Datatilsynet og Forbrukerombudet tilsier behov for foreldres samtykke for barn under 15 år.
For å få Bibliotekkortet må en kunne logge på med ID-porten eller Feide. (Bank-ID for de mellom 13 og 17 avhenger av foresattes Bank-ID.)
Databehandleravtale
Vi har opprettet en databehandleravtale mellom hvert bibliotek og Nasjonalbiblioteket, som må være på plass for at vi skal kunne ivareta alle hensyn i forhold til GDPR. Det er bibliotekene som er behandlingsansvarlige og Nasjonalbiblioteket som er databehandleren.
Dere må bruke avtalen vi har utformet da vi ikke kan administrere ulike avtaler for hvert bibliotek. Inngåelsen av avtalen er deres ansvar.
For å sikre oss at vi har avtale med alle deltagere, vil inngåelsen koples opp mot Biblioteksøk. Dersom dere ikke har inngått avtalen innen gitt frist vil dere få en påminner ved bestilling av fjernlån. Dere får to påminnere før et siste varsel. Da stenger vi muligheten for å bestille fjernlån fram til avtalen er signert. Dette vil så klart ikke gjelde for bestillingene en sluttbruker gjør selv.
Kortet og det nasjonale låneregisteret har også gjennomgått en omfattende utbedring for å trygge sikkerheten.
Nasjonalbiblioteket har ansvaret
Nasjonalbiblioteket har det overordnede ansvaret for Bibliotekkortet og nasjonalt lånerregister. Henvendelser kan rettes til: bibliotekkortet@nb.no. Nasjonalt lånerregister driftes av Bibliotek-Systemer AS.
Tjenesteavtalen for Bibliotekkortet kan leses her.