En kommuneledelse som må kutte i tjenestetilbudet kan fort komme til å se på selvbetjening som et innsparingstiltak, slik som kommunestyret i Stange når de i mars 2022 ba administrasjonen «utrede muligheten for meråpent bibliotek (…) og se på aktuelle selvbetjeningsløsninger som kan kutte ytterligere i driftsutgiftene ved biblioteket».
I England har store deler av bibliotektilbudet blitt rasert de siste 12 årene, over 800 bibliotek er nedlagt, mellom 8-10 000 færre ansatte i folkebibliotek og ca 400 offentlige bibliotek har blitt utlånsstasjoner drevet av frivillige. I Danmark forsvant 131 bibliotek i forbindelse med kommunereformen i 2007. Meråpent og selvbetjening er selvsagt ikke grunnen til at dette skjer, men blir en måte å sukre pillen på.
Det kan til og med argumenteres med at åpningstidene blir bedre enn de har vært, i hvert fall for de gruppene som kan benytte seg av meråpent. I Klassekampen i 2015 pekte biblioteksjefen i Kolding i Danmark selv på selvbetjente bibliotek som et alternativ.
Nedleggelsen av bibliotekfilialer ga besparelser som vi benyttet til å styrke tilbudet. Samtidig gikk vi gang med å lage flere selvbetjente filialer, noe som har vært veldig populært blant brukerne
Pia Henriette Friis, sjef for de kommunale bibliotekene i Kolding (Klassekampen, 06.08.2015)
Erfaringene fra England viser imidlertid at det å erstatte betjent åpningstid med ubetjent åpningstid, eventuelt bemanne med frivillige, ganske raskt fører til en forvitring av tjenesten.
Bemanningen i de fleste norske folkebibliotek er åpenbart for lav for å oppfylle de ambisiøse kravene i bibliotekloven, langt lavere enn i de andre nordiske landene. Kulturutredningen 2014 (Engerutvalget, NOU 2013:4) beskrev bibliotekene som “systematisk underfinansiert og nedprioritert”, og de kommunale bibliotekbudsjettene har ikke økt siden da. I samme periode har bibliotekene hatt en sterk økning i aktiviteter og arrangement, finansiert av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Bibliotekene har de siste årene fått flere oppgaver, men ikke økt bemanning.
Meråpent og selvbetjening er en måte å møte disse utfordringene på. Ved å automatisere deler av driften, ønske vi å frigjøre tid til å skape gode møteplasser i lokalsamfunnet, ha arrangement, ta imot skoleklasser, gjøre tjenestene kjent blant innbyggerne og sørge for at tjenesten også omfatter de som har spesielle vansker med å bruke biblioteket.
Meråpent bør sees på som en investering i bedre bibliotektjenester, ikke et innsparingstiltak. Det er ikke arbeidsbesparende i seg selv å innføre meråpent, tvert i mot. For å spare arbeidstimer ved å innføre meråpent, må man kutte kraftig i betjente åpningstider.
I Stange er 36% av lånerne barn og ungdom under 18 år, og vil ikke ha mulighet til å besøke biblioteket uten følge av voksne. Mange i denne gruppen bruker biblioteket daglig
Sigrid Rogne, konstituert biblioteksjef Stange, mars 2022
For å kunne oppfylle nye momenter i biblioteklovens § 1 om aktiv formidling og at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt er det nødvendig å frigjøre personalressurser fra rutineoppgaver som kan bli ivaretatt av lånerne selv.
Biblioteksjef Marianne Tollefsen Bakken (Meråpne bibliotek på Ringerike, 2014)
Det er uttalt mål i kommuneplanen i Stange å etablere møteplasser på tvers av alder, funksjonsevne og kulturell bakgrunn Stange kommunes kommuneplan, samfunnsdel 2014 – 2025, s. 9). Hvilken andre arenaer i kommunen er bedre egnet til det enn biblioteket?
Sigrid Rogne, konstituert biblioteksjef Stange, mars 2022