Av Sølvberget bibliotek og kulturhus, på oppdrag fra Rogaland fylkesbibliotek
Lesersørvis er en verktøykasse til aktiv litteraturformidling. Det kan være fysisk formidling i biblioteket, enten en til en eller til grupper, men det kan også være ulike former for formidling på nett. I Lesersørvishåndboka kommer Vanja Øyrås inn på dette i kapittel 6 med den indirekte samtalen. For eksempel litteraturformidling gjennom utstillinger, bokbeskrivelser, lister og brosjyrer.
All indirekte formidling starter med en idé eller et ønske om å formidle noe. Dette kan gjerne være utgangspunkt i noe som allerede skjer på biblioteket:
På Sølvberget er utgangspunktet ofte at vi lager en Lesersørvisbrosjyre. Publikum bruker disse aktivt. Det er også en god hjelp for bibliotekarer som et referanseverktøy ved spørsmål fra lånere. Vi har et eget stativ for voksne, ungdom, mellomtrinn og barn. Brosjyrene våre ligger ute på nettsidene våre i PDF fritt til nedlasting for brukere og andre bibliotek. Brosjyren lan lages i Publisher eller i Canva, eller andre tekstredigeringsverktøy der man kan lage en passende mal. Innholdet i brosjyren kan brukes samtidig til å lage en fysisk bokutstilling i biblioteklokalene.
Samtidig som man har laget brosjyre og utstilling er det enkelt å overføre dette til en nettartikkel. Da har du allerede utvalget av bøker klart, bilder kan man ta av selve utstillingen og beskrivelsene til bøker har man fått med innholdet i brosjyren.
Samme innhold kan også overføres til lister i digitale kanaler som:
Her er eksempler fra Sølvbergets digitale lister:
Listene, og bilder av utstillingene kan også løftes fram på Facebook, Instagram eller andre sosiale medier når det er aktuelt. På den måten spres Lesersørvis på ulike plattformer som vil nå ulike brukere.
Podcast og YouTube er andre kanaler hvor det er mange brukere å nå på nett. Her snakkes det om bøker, forfattere, ulike tema og sjangere. Under kan du se noen eksempel på boktipsvideoer med utgangspunkt i Lesersørvismetoden:
Søk gjerne opp Sølvbergets YouTube-kanal for å se flere videoer. Det er bare å bruke videoene i formidling, eller dele dem der det måtte være av interesse. Kanskje noen blir inspirerte til å filme inn sine egne boktips? Noen tips for å senke terskelen for å filme boktips:
Lyngby – Taarbæk bibliotekerne har laget en egen podkastserie som heter «Bogbrevkassen» hvor de oppfordrer sine lånere til å sende inn utfordringer i sin lesehverdag. Bibliotekarene skal løse dette ved » med udgangspunkt i dit brev fortælle om bøger og forfatterskaber, der kan øge din læselyst.»
Mange av podcastene til Sølvberget er tatt opp fra arrangementer. Slik får flere mulighet til å få med seg forfatterbesøk og andre lærerike foredrag enn de som var der fysisk.
Nyhetsbrev er også en mulighet for å formidle ut til lånere på nett. Nyhetsbrev er noe man må velge å melde seg på, dermed kan man være ganske sikker på at mottakerne er interessert i innholdet. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek produserer gode nyhetsbrev med en blanding av nyheter, aktuelle bøker og anbefalinger. Deres nyhetsbrev fra oktober kan sees her.
Mye av lesersørvisen på nett blir enveiskommunikasjon. Dialogen i skankene, eller lesersørvissamtalen er vanskelig å gjenskape på digitale plattformer. Diskusjon rundt bøker er flyttet til egne forum som Bokelskere, Goodreads og Facebook-grupper. Men det eksperimenteres mye for å gi lånere en form for lesersørvissamtale på nett også.
Et bibliotek som har lykkes med dette er det danske biblioiteket Lyngby Taarbæk. De har en take-away abonnementsordning på bøker. Lånere fyller ut et skjema med preferanser om hva de liker å lese, og bibliotekarene setter sammen skreddersydde bokpakker som kan hentes på biblioteket for eksempel en gang i måneden.
Seattle public library har en lignende ordning. Der fyller man ut et skjema som sendes inn, og bibliotekarene sender tilbake en liste med bokforslag.
Da biblioteket var stengt under den første tiden med Korona prøvde Sølvberget en lignende bestillings-ordning. Da kunne lånere sende inn ønsker, både spesifikke bøker, og mer åpne ønsker der de prøve å forklare hva de liker å lese. Bestillingene var ofte fra hele familien samlet. Bibliotekarer plukket ut bøker, reserveringer, lånte ut, og kjørte hjem til folk. Dette ble satt utrolig stor pris på. Sølvberget har fått mange gode tilbakemeldinger på dette initiativet. Dette ga inspirasjon til å jobbe videre med en type åpen bestillingsfunksjon. Men den formen som ble brukt var veldig ressurskrevende. Kanskje det hadde vært bedre med en liste med bokforslag på epost? Eller at bibliotekarer finner bokforslag og reserverer disse for lånerer, men at de kommer og henter selv. Det er mange muligheter!
Det er også laget et verktøy der man kan velge ulike appellfaktorer for å få opp bokforslag. Dette er nyttig både for brukere av biblioteket, og for bibliotekarer i formidlingssammenheng. Der kan man «browse» blandt et av hav bøker og klikke seg fram og tilbake og finne ulike forbinnelser mellom bøker. Den kan også være nyttig når man skal lage brosjyrer.
Her i Norge er det planer om å utvikle et kontrollert vokabular basert på appellfaktorene som kan implementeres i katalogpostene. Dette vil gi større mulighet for å finne readalikes direkte i bibliofil. Dette vil være nyttig både for bibliotekarene og lånerene som vil lete på egen hånd.
Lesersørvis kan ha mange uttrykk, og kan brukes på ulike plattformer. Vår tankegang med Lesersørvisarbeidet på Sølvberget er at det vi lager skal kunne gjenbrukes og vises på flere steder. En utstilling med tilhørende brosjyre, nettsak, instagrampost og kanskje bokprat som også blir podcast. Slik blir inspirasjon og leserforslag synlig for et større publikum. Finnes det enda flere måter man kan gjenbruke formidlingsideene sine på?
Det er spennende at biblioteker eksperimenterer med ulike former for lesersørvissamtale og bestillingsfunksjoner for publikum. Kanskje er dette noe som er gjennomførbart på ditt bibliotek?