3. Definer hensikten

Hvorfor skal ditt bibliotek jobbe målrettet med bærekraft?

Er det på grunn av økende krav og reguleringer? For å unngå flere klima- og naturkriser? For å forebygge ensomhet, utenforskap, fattigdom og økt ulikhet?

Begrepet bærekraft kan virke så stort og uoverkommelig at man ikke vet hvilken ende man skal begynne i. Mange kan føle seg paralysert eller fremmedgjort når problemstillingene blir for store.

Derfor er det enda viktigere at institusjoner som biblioteket viser vei, og gjør det mulig for enkeltmennesket å se hvordan hver og en av oss kan gjøre en forskjell.

Hvor kan vi gjøre størst forskjell?

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Bibliotekene står i en særstilling i samfunnet både når det gjelder å nå ut til mange ulike brukergrupper, men også når vi snakker om legitimitet og troverdighet. Borgerne har tillit til biblioteket. Både som kunnskapsinstitusjon og møteplass. Biblioteket som allmenning er viktig for at vi skal kunne leve i samme virkelighet, med tilgang på de samme ressursene, den samme informasjonen, og være deltakere i den samme dialogen. Derfor er bibliotekene også viktige når det gjelder å nå bærekraftsmålene.

Når vi spør «hvor kan vi gjøre størst forskjell?» handler det om å klare å snevre inn satsingsområdet. 17 mål og 169 delmål er veldig mye å skulle jobbe med på en gang. Her vil det være store lokale forskjeller som vil gjøre oss i stand til å påvirke ulike mål.

På den ene siden kan en jobbe målrettet med bærekraft fordi en vil ta samfunnsansvar og fordi det er det rette å gjøre. Og på den andre siden fordi en må og for å nyttiggjøre seg av mulighetene det innebærer. Og selvfølgelig kan en også gjøre det av begge årsaker. Uansett hensikt, må vi være trygge på og kunne grunngi godt hvorfor vi skal bruke tid og ressurser på akkurat dette – på toppen av alt annet. Dette er avgjørende for å få med seg andre i bærekraftarbeidet – noe en selvfølgelig er avhengig av for å lykkes. Så dette må en kunne grunngi godt for både den administrative kommuneledelsen, de folkevalgte, ansatte, innbyggerne og gjerne også andre.

Jordens overforbruksdag

Den økende ressursbruken vår har ført til at vi lever utenfor planetens tålegrenser på seks av ni områder, inkludert klima og naturmangfold (Stockholm Resilience Centre). Menneskene forbruker i dag på verdensbasis 1,6 jordkloder i året. I Norge bruker vi ressurser som om vi hadde 3,4 planeter. Dette fører til at overforbruksdagen vår er allerede den 12. april. Resten av året låner vi av fremtidige generasjoner.

Se for deg at du hadde brukt opp lønna i løpet av den første uken etter utbetaling. Hva gjør du de siste tre ukene?

I tillegg øker ulikhetene i både Norge og resten av verden. Ifølge World Economic Forum, er ekstremvær, tap av naturmangfold og økosystemkollaps på listen over de 10 største globale risikoene de neste 10 årene. Det samme er misinformasjon, desinformasjon, ufrivillig migrasjon og sosial polarisering. Dette treffer oss i bibliotekverden midt i kjerneoppgavene våre.

Som professor Anne Sverdrup-Thygeson påpeker: «Vi har tatt naturen i bruk, men i vår evne til å utnytte naturens goder ligger også risikoen for å undergrave vårt eget livsgrunnlag». _{Sverdrup-Thygeson (2020)}

Det er spesielt tre internasjonale avtaler som skal få oss tilbake innenfor tålegrensene – FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og Naturavtalen. For å kunne nå disse avtalene må vi samarbeide, slik som spesifisert i Mål 17 – Samarbeid for å nå målene.

I tillegg må vi jobbe lokalt for å nå de globale målene. For ifølge FN kan to tredjedeler av delmålene i bærekraftsmålene kun nås gjennom lokal innsats. Hva vi gjør lokalt er dermed avgjørende for å lykkes med den bærekraftige omstillingen av samfunnet.

Global Footprint Network har satt sammen en oversikt som viser overforbruksdagene til alle land i verden. Du kan tenke på jorden som en sparekonto: hvert år etter denne datoen bruker vi av oppsparte midler.

Til slutt er det tomt.

Vil du finne ut når din overforbruksdag er? Test deg selv i Footprintcalculator  

Hvorfor ha en bærekraftstrategi?

Når vi skriver en bærekraftstrategi setter vi søkelys på egne praksiser. Bærekraftige praksiser, som energieffektivisering og resirkulering, kan også føre til økonomiske besparelser for biblioteket.

Ettersom bærekraft blir et stadig viktigere tema globalt, kan bibliotekene ved å implementere en bærekraftstrategi sikre at de forblir relevante og i tråd med samfunnets verdier og forventninger. Biblioteker kan tjene som inspirasjon og rollemodeller for andre institusjoner og individer ved å ta ledelsen i bærekraftige initiativer.

Bibliotekets rolle som møteplass og kunnskapsinstitusjon gjør at vi er i en unik posisjon til å informere, øke kunnskapen i lokalbefolkningen og påvirke. En bærekraftstrategi strukturerer arbeidet og hjelper oss å sette tydelige mål.

Samlet sett er en bærekraftstrategi ikke bare viktig for å redusere bibliotekets eget miljøavtrykk, men også for å styrke rollen som ansvarlig og fremtidsrettet aktør i samfunnet.