Den såkalte 2030 agendaen med FNs bærekraftsmål er verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål, og «er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. […] Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn».
Som vist på modellen nedenfor, handler målene om å oppnå bærekraftig utvikling innen de tre dimensjonene; klima og miljø, sosiale forhold og økonomi. Her kan en si at bærekraft er når økonomien opererer innenfor grensene satt av samfunnet, og når samfunnet blomstrer innenfor planetens tålegrenser. For her legger klima og miljø grunnlaget for både samfunnet og økonomien.
Mål nr 17 – Samarbeid for å nå målene – er på toppen fordi det er avgjørende for å nå alle de andre.
“For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunn må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling”
FN sambandet
Bærekraftsmålene blir i stadig større grad brukt som et rammeverk for arbeid med bærekraft – både i offentlig og privat sektor. Det er verdt å merke seg at målene er avhengige av hverandre, og at oppfyllelsen av målene på ett område er avhengig av oppfyllelsen av målene på andre områder. De må derfor løses parallelt gjennom helhetlig arbeid.
Videre omfatter de alle land og berører alle deler av samfunnet, og et av hovedprinsippene bak dem er at ingen skal utelates. De mest sårbare menneskene må prioriteres.
Målene kom på plass i 2015 og ble laget på en demokratisk måte gjennom innspill fra land over hele verden. Nesten ti millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse. Norge var pådriver for å få målene vedtatt, og er forpliktet til å jobbe for å nå målene innen 2030. Det er bare fem år til.
Derfor må alle, inkludert bibliotekene, bidra til at Norge når bærekraftsmålene innen 2030. Uavhengig av rolle og tilhørighet, må vi spørre oss om det vi vil realisere, bidrar til klima- og miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. For alle de tre dimensjonene er like viktige for å skape en bærekraftig fremtid.
Her finner du en oversikt over alle mål og delmål. Les gjennom delmålene før samling.
Erfaringsmessig er det mange som blir overrasket over noen av målene, blant annet fordi de innser at mål de ikke trodde var relevante plutselig er det og vice versa. Ved å sette seg skikkelig inn i delmålene vil man fort oppdage at mange av dem er veldig globale. Derfor er det viktig å oversette de globale målene til det lokale. Hva betyr målene helt konkret for ditt bibliotek?
Ved å sette dere inn i delmålene vil dere også tydeligere se potensielle målkonflikter. Hvordan skal for eksempel ditt bibliotek håndtere situasjoner hvor kommunen vurderer å bygge ned natur for å få mer fornybar energi og bidra til å stoppe klimaendringene? Og hva hvis det også påvirker urfolks rettigheter negativt, som for eksempel i Fosen saken? Eller hvordan skal ditt bibliotek håndtere situasjoner hvor kommunen vurderer å bygge ned natur for å legge til rette for anstendig arbeid og økonomisk vekst, eller industri, innovasjon og infrastruktur?
Fordi målene og de tre dimensjonene er så avhengig av hverandre for å lykkes, er det viktig at vår satsing på bærekraft gjenspeiler dette. Når vi velger oss mål å jobbe videre med bør disse derfor komme fra alle de tre dimensjonene; økonomisk-, sosial- og klima- og miljømessig bærekraft.
Er det noen lokale forhold som tilsier at ditt bibliotek bør arbeide med et spesifikt tema innen bærekraft?
Det er bare fem år til vi skal nå bærekraftsmålene, så uavhengig av rolle og tilhørighet, må vi spørre oss om det vi vil realisere bidrar til klima- og miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. For alle de tre dimensjonene er like viktige.
Hvilke bærekraftsmål (og delmål) mener du er mest relevante for deg og ditt bibliotek?