Aktuelle rammeverk og modeller for informasjonskompetanse

Introduksjon – Hva er rammeverk?

Et rammeverk er som regel et dokument som beskriver overordnede mål og tanker om hvilke retninger et visst område beveger seg mot. Ulike rammeverk kan derfor sees på som en støtte og en bakgrunn for hvorfor vi gjør som vi gjør. 

Innen informasjonskompetansefeltet er det utviklet mange ulike rammeverk som kan være nyttige når vi begir oss ut i undervisning. Vi presenterer noen av de mest kjente i denne modulen. Felles for de fleste av rammeverkene er at de forsøker å beskrive hvilke deler informasjonskompetanse består av og hva som bør vektlegges, ikke bare av ferdigheter, men også av ideer og holdninger. I Norge har vi ikke hatt en helhetlig strategi for å utvikle eller tilpasse rammeverk som kan brukes i alle høyere utdanningsinstitusjoner. Alle norske utdanningsinstitusjoner må følge det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, men det er ikke tilpasset bibliotek. Flere elementer i kvalifikasjonsrammeverket går på ferdigheter og tenkemåter som assosieres med informasjonskompetanse, men begrepet brukes ikke i det hele tatt. Det står heller ingenting der om hvilken rolle bibliotekene har i forbindelse med undervisning. 

Når vi i denne modulen går igjennom en del rammeverk for informasjonskompetanse, så er det fordi vi ønsker å løfte diskusjonen om det er hensiktsmessig å innføre et rammeverk i Norge, hvilke fordeler og ulemper dette kan ha og om det å ha et rammeverk vil kunne gi bibliotekenes undervisere en mer etablert rolle i sine institusjoner. 

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) er et dokument som beskriver læringsutbytter etter endt utdanning i alle trinn i utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket deler inn i tre kategorier på hvert trinn: Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Dokumentet beskriver altså hva studenter som har fullført f.eks. bachelor- , master- og doktorgrad kan forventes å ha av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men også på andre trinn, som f.eks. videregående eller læretid. NKR er også koblet til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket slik at det blir lettere å sammenlikne den helhetlige kompetansen til en person, uansett hvor i Europa vedkommende har studert.

Selv om kvalifikasjonsrammeverket ikke nevner informasjonskompetanse som begrep i det hele tatt, så er det flere av beskrivelsene under kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som passer inn under det vi ville kalle informasjonskompetanse eller informasjonsferdigheter. Under kan du se noen utdrag fra NKR.

En kandidat med fullført bachelorutdanning, noe som tilsvarer nivå 6 i NKR:

Kandidaten:

• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling 
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer 

(Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 23-24)

Hva betyr dette for undervisningsbibliotekarer?

Alle norske undervisningsinstitusjoner må forholde seg til NKR. Det vil si at innholdet i emnebeskrivelser skal reflektere kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, og når en student har fullført utdanningen sin, så kan man forvente at studenten oppfyller disse læringsutbyttene. I eksempelet over kan du se noen utdrag fra NKR som har med informasjonsferdigheter å gjøre. Universiteter og høgskoler er altså forpliktet til å sørge for læringsutbytter slik som disse for bachelorstudenter. Faglærere står så klart fritt til å undervise i disse tingene selv, men undervisningsbibliotekarer kan også ha en rolle her. Å henvise til kvalifikasjonsrammeverket kan være nyttig når det skal forhandles om tid i klassene, og kan være et godt utgangspunkt når vi legger opp vår undervisning. Oppfyller vi kravene til læringsutbyttebeskrivelsene?

ACRL framework for information literacy for higher education

Association of College and Research Libraries (ACRL) er et amerikansk forbund bestående av fagbibliotek i USA, men de har også en god del internasjonale medlemmer. ACRL utgir mange publikasjoner, deriblant College and Research libraries og College and Research library news. 

I 2000 la ACRL ut sine såkalte Information Literacy Competency Standards for Higher Education. I disse standardene var det lagt opp til helt klare læringsmål for de fem standardene. Standardene var organisert som utsagn, f.eks. «Den informasjonskompetente student forstår omfanget av informasjonsbehovet sitt» og deretter kom såkalte «performance indicators» og læringsmål. Svært mange amerikanske undervisningsbibliotekarer brukte disse standardene som utgangspunkt for undervisningen sin. Det var derfor ikke uten protester at ACRL trakk tilbake standardene i 2016 etter at de i 2015 publiserte sitt nye rammeverk. Rammeverket var mer konseptuelt og overbyggende enn standardene. Det var lagt opp til seks «rammer», altså fokusområder eller temaer. Under hvert fokusområder står det litt om hva temaet innebærer og det oppgis noen såkalte «knowledge practices» som gir noen eksempler på hvordan studenter kan utvikle forståelsen av konseptene og «dispositions» som sier noe om hvordan det føles å lære noe og egenskaper ved læringen. 

ACRL sier at de ønsket å gå bort fra den normative tenkingen rundt standardene og heller satse på mer dynamiske og fleksible løsninger for informasjonskompetanseundervisning. Ved å satse på fokusområder som forklarer viktige konsepter i stedet for standarder, mente ACRL at undervisningsbibliotekarer fikk mer frihet og ansvar for å lage sine egne opplegg og tilpasse undervisningen til sine studenter. Kritiske røster hevdet at det var å legge mye press på undervisningsbibliotekarer, at det var å rive teppet under føttene på dem og at mange verken har tid eller ressurser til å bygge helt nye opplegg. En annen tilbakemelding var at rammeverket var vanskelig å forstå og elitistisk i natur. 

De seks «rammene» eller fokusområdene er: 

• Authority is constructed and contextual
• Information creation as a process
• Information has value
• Research as inquiry
• Scholarship as conversation
• Searching as strategic exploration

ACRL har en egen side med tips til hvordan du kan bruke rammeverket. De kaller det ACRL Framework for information literacy toolkit. Om du trenger tips til aktiviteter du kan bruke i forbindelse med rammeverket, så kan du ta en titt i sandkassen til rammeverket. Du trenger ikke konto for å lese, men du må lage konto om du vil legge til egne aktiviteter og forslag. 

The seven faces of information literacy (Bruce)

Christine Bruce er en velkjent forsker innen informasjonsvitenskap. Hun står bak noen av de mest kjente og brukte modellene og rammeverkene for informasjonskompetanse, deriblant «The seven faces of information literacy» og «Six frames for information literacy education». Boken The seven faces of information literacy kom ut i 1997 og er fortsatt mye brukt og sitert. I «Seven faces» ser Bruce nærmere på en relasjonell modell for informasjonskompetanse. Hun er opptatt av hvordan folk erfarer og opplever informasjon, og det representerte et skifte i litteraturen. De sju fokusområdene hennes er: 

• The IT experience
• The information source experience
• The information process experience
• The information control experience
• The knowledge construction experience
• The knowledge extension experience
• The wisdom experience

Hver av disse områdene representerer ulike fasetter av informasjonskompetanse, og Bruce hevder at informasjonskompetanse er summen av alle disse områdene. Det hører til vår rolle som undervisere å legge til rette for at studentene får erfaringer innen alle områdene. Hovedbudskapet til Bruce er at informasjonskompetanse kan oppleves og erfares på mange forskjellige måter og at informasjonskompetanse er et sosialt, mer enn et individuelt fenomen. Bruce mener også at det er et sterkt bindeledd mellom informasjonskompetanse og «learning to learn», som hun kaller det. Det vil dermed bli opp til oss som underviser, både lærere og bibliotekarer, å legge til rette for at informasjonskompetanse blir en naturlig del av den øvrige undervisningen. 

---

Six frames for information literacy education

Six frames for information literacy education ble utviklet av Christine Bruce, Sylvia Edwards og Mandy Lupton i 2006. Rammeverket tar for seg seks rammer, eller fokusområder, beskriver dimensjoner om opplevelsen av informasjonskompetanse. De seks rammene er: 

• Content frame: Hva bør vi kunne om informasjonskompetanse (innhold)?
• Learning to learn frame: Hva betyr det å tenke som en informasjonskompetent person?
• Social impact frame: Fokus på sosiale reformer.
• Competence frame: Hva bør vi kunne utføre som informasjonskompetente folk?
• Personal relevance frame: Hva kan informasjonskompetanse gjøre for meg og mitt liv?
• Relational frame: Interaksjon mellom informasjon og andre fenomen.

Innen hvert fokusområde er det delt inn i: synet på informasjonskompetanse, syn på informasjon, læreplanfokus, syn på læring og undervisning, syn på innhold og syn på vurdering. (Ta en titt på selve artikkelen. Det er enklere å se det der.)

Eksempel:

SCONUL seven pillars

SCONUL er en organisasjon for nasjonale og fag- og forskningsbibliotek i Storbritannia og Irland som jobber for økt samarbeid for god praksis og utvikling av retningslinjer. SCONUL Seven pillars of information literacy ble først publisert i 1999, men ble relansert i 2011 etter omarbeidelse. I 2015 ble den oppdatert på nytt. 

De syv pilarene er som følger: Scope, Plan, Identify, Gather, Present, Evaluate og Manage. Dette er likevel ikke en lineær modell, men forsøker å belyse at mennesker lærer flere ting på en gang og at det ofte er mye frem og tilbake mellom de ulike pilarene også. Det er dessuten utviklet forskjellige «lenses» eller fokus for fagområder der pilarene kan brukes i en mer direkte kontekst. 

Hovedfokuset er å beskrive kjerneferdigheter og evner samt atferd og holdninger som ligger til grunn for informasjonskompetanse. De kaller det «core skills and competencies (ability)» og «attitudes and behaviours (understanding)». Dette kan sammenliknes med kvalifikasjonsrammeverkets forsøk på å beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter ulike utdanningsløp er ferdige. Det er samme tankegang som ligger bak. 

SCONUL sitt rammeverk har sine styrker og svakheter, men kan danne et bakteppe for de større ideene bak undervisning i informasjonskompetanse. Hva er det vi ønsker at studentene skal kunne? Hva vil vi legge vekt på å undervise i? Er ferdighetene viktigere enn den helhetlige forståelsen? Hovedkritikken mot denne modellen, og andre liknende, er at den anser informasjonskompetanse for å være et sett ferdigheter som kan overføres til en hvilken som helst situasjon.

SCONUL kjernemodell

Hvordan bruke rammeverk og modeller i praksis?

Eksempler på bruk i praksis

Du har nå sett eksempler på kjente rammeverk og modeller koblet til informasjonskompetanse. Spørsmålet blir nå: Hva kan jeg bruke dette til? 

Modellene og rammeverkene sier noe om hva informasjonskompetanse er, hvilke deler vi kan bryte det ned i, og hvilken rolle informasjonskompetanse spiller for individet og samfunnet. De fleste av rammeverkene og modellene er overbyggende og konseptuelle, og derfor må vi bryte dem ned i mer håndterlige biter før vi kan ta dem i bruk i undervisningen. Rollen til modellene og rammeverkene er derfor ikke å gi oss ferdige undervisningsopplegg, men å gi oss et overblikk og et tankesett om informasjonskompetanse. 

Et eksempel på overføring til praksis: 

Jeg ser av Kvalifikasjonsrammeverket at et mål er:

«Kandidaten kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 45). 

Hvis jeg deler opp dette, kan jeg se at jeg kan fokusere på: 

• finne (søk i databaser, google scholar, grå litteratur osv.)
• vurdere (kildekritikk, kritisk tenking)
• henvise til informasjon og fagstoff (etisk bruk av kilder, henvisningsteknikk, referansehåndteringsverktøy, henvisningsstiler)

Det er nok i de fleste tilfeller for mye å få med i en sesjon med studentene. Da må jeg kanskje forhandle med faglærer for å få noen kortere timer, men spredt gjennom semesteret, heller enn én stor forelesning hvor jeg blir fristet til å ta med for mye materiale. Dersom det ikke går kan jeg vurdere andre løsninger, for eksempel lage noen korte videoer om «det tekniske», som f.eks. referansehåndteringsverktøyet, søk i en spesiell database osv. som studentene kan se på forhånd. Da kan jeg prioritere å bruke tiden i klasserommet på det som er vanskelig å lære på andre måter, f.eks. et opplegg om kritisk tenking som bare fungerer dersom studentene kan diskutere med hverandre. 

Eksempler på bruk av ACRLs rammerverk i praksis

ACRLs rammeverk er som tidligere nevnt konseptuelt og er, i motsetning til standardene var forgjengeren, ikke lagt opp med læringsmål og aktiviteter. Det er dermed meningen at hver enkelt underviser kan bruke rammeverket som en overbyggende idé eller inspirasjon. 

Et av fokusområdene i ACRLs rammeverk er: «Searching as strategic exploration». I forklaringen står følgende: 

«Searching for information is often nonlinear and iterative, requiring the evaluation of a range of information sources and the mental flexibility to pursue alternate avenues as new understanding develops.» (Association of College and Research libraries, 2015, s. 22)

Et eksempel på overføring til praksis: 

Hvis vi skal se på søking som en ikke-lineær og gjentakende prosess hvor vi må bruke mange forskjellige kilder og være tilpasningsdyktige nok til å finne nye veier etterhvert som forståelsen vår utvikler seg, så må vi tenke på hvordan vi kan bidra til denne prosessen og utviklingen hos studentene vi underviser. Hvordan gjør vi det? Det kan være lurt å tenke baklengs planlegging her. 

Hva vil vi oppnå? (Læringsmål): 

• At studentene skjønner at søking ikke er noe de bare kan gjøre en gang og så si seg ferdig
• At studentene lærer seg å bruke forskjellige kilder, noe som innebærer både tekniske ferdigheter og bevissthet
• At studentene ser at mange forskjellige typer kilder kan brukes i ulike kontekster

Hva vil vi gjøre for å oppnå læringsmålene?

• Aktiviteter som øver studentene i søk og gjenfinning
• Finner ut hva studentene er opptatt av (individuelt) og ber dem gjøre innledende søk på temaet
• Guide studentene igjennom ulike typer oppslagsverk, databaser og søkemotorer
• Ber studentene gjøre nye søk på temaet de var interessert i med nye teknikker for å se om de får mye av det samme eller ei
• Samler inn erfaringene deres, enten via innsendte svar i f.eks. Padlet eller Centimeter, eller ber dem diskutere med hverandre: hvor søkte de etter informasjon? Hvordan gjorde de det? Fikk de det de forventet å finne eller ei? Hva vil de gjøre nå?