Aktiv læring

Hva menes med aktiv læring?

Aktiv læring et begrep som gjennom mange år er blitt brukt innen undervisning og læring, og som har sine røtter i den konstruktivistiske tilnærmingen til læring (Pritchard, 2014). Tanken er at studentene selv skal spille en aktiv rolle i sin egen læring i stedet for å være passive mottakere. Dersom studentene selv må være aktive, krever det at de tar i bruk den kunnskapen og de ferdighetene de allerede har, og bruker disse erfaringene for å tilegne seg ny kunnskap. Det er mange former for aktiv læring, og samarbeidslæring, problembasert læring og studentsentrert læring er nært beslektet. 

Tradisjonelt har forelesningen vært, og er fortsatt, en av de vanligste undervisningsformene i høyere utdanning. Fordelene ved forelesninger er at man kan undervise mange studenter samtidig og det er ofte komfortabelt for foreleseren, for man kan ha et manus eller et klart definert innhold som man føler seg trygg på. Ulempene er at det er svært senderstyrt og oppmuntrer ikke til aktiv deltakelse blant studentene. Mange er ukomfortable med å stille spørsmål eller kommentere i forsamlinger, og en forelesning vil ofte kunne passivisere studentene. Dessuten legger en tradisjonell forelesning ikke opp til refleksjon hos studentene og mange mister konsentrasjonen etter en liten stund (Walsh og Inala, 2010). 

Aktiv læring har noen fellesnevnere, blant annet at studentene selv skal utforske et nytt område, de skal være aktive i diskusjoner, de kan gjerne skrive tekster eller ha andre aktiviteter, men det skal innebære noe annet enn å passivt lytte. 

I de kommende avsnittene finner du eksempler på aktiv læring, og hvordan du kan bruke dette i undervisningen. 

1. Diskusjonsgrupper: Diskusjon for læring

Det er mange læringsteorier som peker på at vi lærer i sosiale grupper. Praten du hadde med en medstudent på vei til kaffeautomaten, middag med venner eller en mer formalisert samling som basisgruppen du ble delt inn i da du startet på studiet – kan alle ha bidratt til at du lærte noe. 

I en klasseromssituasjon kan det være lærerikt med diskusjonsgrupper. Det gir studentene en mulighet til å føre en samtale med studenter som er på et nivå som er hensiktsmessig og det gir deg som lærer en mulighet til å høre hva som opptar studentene og hva de har forstått av det de har lest eller hørt. Dette kan selvfølgelig også ordnes når man underviser på nett, ved at man deler inn studentene i egne grupperom, f.eks. «breakout rooms» som det heter i Zoom.

Gode oppgaver til gruppediskusjon kan være f.eks.: 

• Er dette en vitenskapelig artikkel?
• Hvilken av disse tekstene virker mest hensiktsmessig å bruke i oppgaven?
• Rangering av kilder fra minst til mest vitenskapelig
• Kan vi stole på funnene fra denne studien?

2. Hjernestorm (brainstorming): Få fart på hjernecellene

For å få litt fart på studenten og prosesser kan det være aktuelt å ha en hjernestorm (brainstorm) som aktivitet. Som regel krever det at studentene kjenner hverandre litt eller er trygge på hverandre for å få et godt resultat, så det kan være greit å spare dette til små grupper eller fra andreårsstudenter og oppover. 

En skikkelig hjernestorm kan være nyttig når studentene skal oppsummere kunnskap på et felt eller oppsummere det de allerede kan før de skal i gang med søking. Det kan også fungere når man har et konkret problem som skal løses eller der det trengs kreative løsninger. Å bruke det som utgangspunkt for en god diskusjon rundt et scenario er også en mulighet. Hjernestorm kan derfor brukes i alle studieretninger og på alle trinn så lenge det er en viss takhøyde. La ingeniørstudentene brainstorme rundt bruken av en viss materialtype i bygninger, la sykepleierstudentene diskutere hva som kan være årsaken til at en pasient får pustebesvær – eller la dem oppsummere en teori de skal bruke i oppgavene sine. Her er det mange muligheter. 

Noen grunnregler: 

• Det skal være høyt under taket. Dette er kjent som «no judgement rule». Når en student kommenterer på andre studenters bidrag som f.eks. «det er usannsynlig» eller «det vil ikke fungere i praksis» osv. må man minne dem om at alle bidrag er velkomne.
• Det er lov for en student å bygge på en idé som kommer fra andre studenter.

Gode oppgaver kan f.eks. være: 

• Hvilke søkeord kan vi bruke for å finne artikler om X tema?
• Faglige spørsmål innen fagtradisjonen du underviser for, f.eks.: hvordan kan vi få mer miljøvennlig transport av gods i Norge? Hvordan skal vi løse produksjon av energi i fremtiden? Hvilke løsninger kan universitetet bli bedre på når det gjelder undervisningsteknologi? Hvilke muligheter har vi når vi blir færre arbeidstakere som skal sørge for nok inntekter til at kommunene kan ta være på de eldre i samfunnet? osv. osv. (Deretter kan man bruke ideer fra idémyldringene til å f.eks. søke etter eller vurdere litteratur på områdene.)

3. Snakk med naboen: Få studentene i tale

Snakk med naboen, eller Think-pair-share som det ofte kalles på engelsk, er en enkel aktivitet som med fordel kan brukes for å engasjere studentene og bryte opp en monolog læreren. 

Den grunnleggende ideen er: 

• Bruk et par minutter på å tenke på spørsmålet som ble stilt. Du organiserer ideene dine og forbereder deg på å dele dem.
• Snakk med naboen, altså den som sitter ved siden av deg i klasserommet eller auditoriet. Dere snakker sammen om ideene og tanker rundt det sentrale spørsmålet. 
• Ideer fra de ulike nabogruppene kan tas i plenum. 

Fordeler ved dette er at det er enkelt å ta i bruk, nesten ingen organisering, det tar ikke mye tid fra timen og det kan gjøre studentene mer engasjerte i det som foregår. Det forutsetter likevel at du har stilt et godt, åpent og relevant spørsmål som studentene skal tenke over og svare på. Dersom noen av synspunktene som kommer frem er litt kontroversielle kan det også skape et godt grunnlag for en samtale eller gruppediskusjon. 

4. Minuttoppsummering: One-minute paper

Minuttoppsummeringen, eller minute paper, kan være en fin oppgave før studentene går til pause eller mot slutten av en time. Den klassiske «one minute paper» kan også være f.eks. to minutter, men det skal være så kort at studentene må få frem det de kan uten å måtte slå opp i notater eller google noe. 

Poenget er at studentene skal skrive noe de vil ta med seg fra timen din. Det kan ofte være en hjelp for å huske de mest betydningsfulle tingene de har hørt eller en annen oppsummering. Man kan også bruke det som en slags kjapp refleksjon. 

5. Quiz og konkurranser

Quiz

Quiz og konkurranser kan være gode avbrekk i undervisningen og gi deg som underviser en rask og morsom måte å gjennomføre oppsummeringer på. Det kan også fungere godt som såkalte «ice breakers» for å få klassen i gang eller for å bygge tillit. (Se egen side om verktøy for å få tips til hva du kan bruke.)

Eksempel på spørsmål du kan stille i en quiz:

• Hva er forskjellen på emneord og nøkkelord/tekstord?
• Hva er Oria?
• Hvor finner du vitenskapelige artikler?
• Hva er best til [x formål] – et oppslagsverk eller en bok?
• Hvilken av disse tekstene er mest hensiktsmessige til [x formål]
• Hvilket alternativ..

Konkurranser

Konkurranser kan være fint å bruke for å bryte opp timen litt og du kan bruke konkurranser både solo og i grupper. Det er likevel ikke bare for underholdningens skyld at det kan være greit med en konkurranse i ny og ne. Aktiviteten i seg selv kan bidra til at studentene husker bedre og kan gjøre det enklere å forstå sammenhenger mellom ulike enheter som det er undervist i. I følge Ronæs, Haugnes og Swanberg (2012) kan dessuten slike konkurranser bidra til litt temperatur i timene og motivasjon til å lære mer. 

Noen eksempler på konkurranser du kan prøve: 

• For/mot: Dette er en konkurranse for å øve studentene i argumentasjon. Del studentene i to grupper og gi et tema. Det kan være hva som helst, men gjerne noe som har to helt klare sider og gjerne noe som er tilknyttet fagområdet, f.eks. noe om bruk av ansiktsmasker mot smitte, en politisk eller økonomisk modell, valg av materialtyper, om alle skal få medisinsk behandling uavhengig av kostnader, om fordeler og ulemper med ulike operativsystemer eller noe annet som passer. Deretter gir du den ene gruppen i oppgave å argumentere for og den andre mot. Dersom du underviser fysisk kan du få en representant fra hver gruppe til å notere på tavle, eller om du er på nett kan du dele inn i grupperom og be dem komme tilbake til hovedrommet når de har argumenter som skal legges til i listen du lager. Så skal argumentene legges frem og du kan enten be studentene stemme (håndsopprekning eller f.eks. ved hjelp av Mentimeter) på hvilket argument som var best. Den gruppen som får flest stemmer på gode argumenter vinner. Dette kan også gjerne bruke dette videre dersom studentene skal søke etter kilder for å understøtte argumentene, eller studentene kan gjøre det mens dere setter opp for og i mot listen. 
• Rangering: Del inn studentene i grupper (bør ikke være altfor mange, eks. maks seks på hver gruppe) og del ut forsider på ulike typer tidsskrifter. Be dem rangere fra minst til mest vitenskapelig. (Dette forutsetter at det er en fasit.) Den gruppen som raskest kommer til riktig beslutning vinner. 
• Kommentatorboksen: Dersom du har tilgang til læringsplattformen til studentene kan du åpne en diskusjonstråd eller en boks hvor studentene kan stille spørsmål eller kommentere noe som foregår i timen. Du kan også bruke f.eks. Twitter eller Mentimeter/Padlet til denne oppgaven. Studentene skal poste noe meningsfylt fra det som foregår i timen. Bruker du Twitter kan du opprette en emneknagg som studentene skal bruke i timen din. Konkurranseelementet er at du deler ut premier, f.eks. til den som har skrevet den beste oppsummeringen, det beste spørsmålet eller f.eks. det siste som er postet (når du tar titt inn på f.eks. emneknaggen i Twitter eller på tavlen på Padlet på tilfeldige tidspunkter («stikkprøver»)). Premiene kan f.eks. være Twist eller annet innpakket godteri, penner eller markører, notatbøker eller liknende. Hvis det er godteri kan du f.eks. kaste biter opp til vinneren. 

5. Spill og aktiviteter

Spill

En forelesning kan bli lang uten avbrekk. En god måte å aktivere studentene og illustrere poenger er å lage en aktivitet eller «spill» ut av det. Her får du noen eksempler, men bruk de kreative evnene dine og finn gjerne på varianter eller nye spill selv. Hva med søkerulett eller kildemonopol?

Jengaspill/ståbletårn

Hvis du har en mindre klasse kan du vurdere jengaspill (på norsk ofte også kalt stabletårn). Det krever innkjøp av et spill, men det er billig og kan fås i enhver lekebutikk. Klistre lapper på brikkene med forskjellige referanseetyper, eks. avisartikkel, tidsskriftartikkel, nettside osv. To og to studenter spiller, men før de får legge brikken på toppen av tårnet må de si hvordan de ville bruke referansetypen i en oppgave. 

«The boolean game»

Boolske operatorer er så klart viktig for hvordan vi bygger opp søk, og det er noe som studentene ofte bruker uten å være klar over at det er det de gjør. For å unngå at du ender opp med en lang og tørr utledning om hva boolske operatorer gjør, så kan du spille «The boolean game». 

Kortspill

Du trenger kortstokker, men dette kan fungere i både store og små klasser. Du kan bruke flere innfallsvinkler, for eksempel: 

Search and destroy

Search and destroy er et kortspill for 4-6 personer. Det kan kjøpes til kostpris fra The Gamecrafter (Wunderkind games). Formålet med spillet er å lære studentene å søke i databaser, bruke nøkkelord/ emneord, søketrenger osv. mens de kjemper om å forbli i kampen. Hver runde tar 5-15 minutter. 

Spillet er på engelsk, så det må tas med i betraktningen dersom du ønsker å bruke det her i Norge. 

Utviklerne har en egen libguide hvor du kan lese mer om hvordan du kan bruke spillet. 

Terningspill

Terninger kan brukes til så mangt, og det er i tillegg en billig rekvisitt som det er enkelt å få tak i. Her ser du noen forslag til aktiviteter med terninger: 

Argumenter for/ i mot (lett)

Vis en kilde som studentene skal ta stilling til. (Dette kan gjerne være delt ut på forhånd dersom du har den muligheten.) Studentene ruller terningen, og antallet som kommer opp bestemmer hvor mange for- og motargumenter de må lage for bruk av kilden i en akademisk tekst. 

Del av referansen (lett)

Vis en kilde på tavlen. Rull terningen og si hvilket nummer du fikk. Studentene konkurrerer om å være raskest med å svare hvilken del av referansen det er. 

6. Fagfellevurdering

Å involvere studenter i vurdering kan være et alternativ for å få en bestemt tematikk til å feste seg bedre. Et eksempel på dette kan være å la studentene være fagfeller for hverandre. 

7. Cephalonian method

Cephalonian method ble utviklet i 2004 av Nigel Morgan og Linda Davies ved Cardiff Universitet (Morgan & Davies, 2004).

Metoden passer fra grupper til 15 til flere hundre studenter. Et foredrag om et tema (f. eks. introduksjon til biblioteket) blir forandret slik at det blir til en dialog med gruppen på basis av spørsmål som studentene stiller. 

Disse spørsmålene har blitt delt ut til studentene på forkant, og hvert spørsmål har en tilhørende Powerpointslide som tar opp temaet, gjerne humoristisk og med bilder.

Spørsmålene kan deles inn i tematiske kategorier som kan ha forskjellige farger. (f. eks. en farge for adresse/åpningstid/nettside til biblioteket og en annen farge for hva er en referanse/hva er en sitering/hva er en litteraturliste etc). Underviser ber om et spørsmål fra en kategori/farge og finner så frem sliden som passer, og forklarer. Så kommer neste spørsmål i samme kategori fra salen, sliden blir funnet/forklart. Hvis en kategori/farge er ferdig, kommer neste.

Jeg som underviser vet altså hvilke spørsmål som kommer, men ikke akkurat i hvilken rekkefølge (evtl går det an å nummerere spørsmålene).

Morgan, N., & Davies, L. (2004). Innovative library induction–introducing the ‘Cephalonian Method’. Sconul Focus, 32(2), 4-8.

Fordeler med metoden:

Undervisningen blir en dialog snarere enn et (kjedelig?) foredrag.

Studentene tør å stille andre spørsmål også, fordi de ser at spørsmål blir stilt fra salen.

Studentene er nysgjerrig på hvilke spørsmål som kommer fra medstudenter.

Humor i slidene fører til positiv stemning blant studentene.

Eksempel på slides vi bruker: