Innledning

Innføring i læringssyn, modeller og teorier

1. Pedagogikk og didaktikk

I den første bolken av dette kurset får du lære mer om utgangspunktet for undervisning og læring, i form av teorier og modeller som sier noe om hvordan vi ser på disse prosessene. Pedagogikk og didaktikk er to begreper som ofte kan være litt vanskelige å skille, men i dette kurset legger vi opp til følgende: Pedagogikk er vitenskapen om oppdragelse og læring. Den omfatter alt av teorier og metoder som bidrar til læring. Pedagogikken har også hentet tankegods fra mange andre store disipliner, f.eks. historie, filosofi og sosiologi.

Didaktikk er noe mer praktisk orientert og svarer på spørsmål om hvordan vi bruker disse teoriene i praksis, f.eks. hvordan vi planlegger og gjennomfører undervisning, verktøy vi bruker, oppgaver vi gir og liknende. Hiim og Hippe (1998, s. 9.) definerer didaktikk som «praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning og læring.»

Didaktikk er altså ikke bare ren undervisningsteknikk, men både teori, praksis og refleksjoner rundt disse er med. Det finnes også mange typer didaktikk, f.eks. yrkesdidaktikk og fagdidaktikk (Lyngsnes og Rismark, 2020).

Vi skal ikke gå inn på alt her, men vi nøyer oss med å ta med litt om fagdidaktikk. De fleste av faglærerne vi samarbeider med har sin fagutdannelse fra samme område som de underviser i, f.eks. vil ofte noen som underviser i klinisk sykepleie ha bakgrunn fra sykepleiefaget, og noen som underviser i programmering vil ha bakgrunn fra dataingeniørfaget. Faglærerne har altså både faglig og pedagogiske kunnskaper.

Fagdidaktikk dreier seg om de særegne kjennetegn og behov, og stiller spørsmål om hvordan fagets egenart spiller inn på hvordan vi underviser, sentrale begrep, hva slags arbeids- og vurderingsformer som er mest hensiktsmessige osv. 

Undervisningsbibliotekarer har sine røtter i en rekke ulike fagtradisjoner. Noen er utdannet innen fagene eller profesjonene de underviser for, og har roller som fagreferenter, mens andre har generelle bibliotekarutdanninger hvor bibliotek- og informasjonsvitenskapen er fagtradisjonen. Fagdidaktikk vil dermed ha ulik rolle for oss.

2. Læringsteorier – hva de er og hva de gjør

Læringsteorier gir ulike forklaringer og beskrivelser av hvordan studenter lærer. Teoriene rommer ulike grunnantagelser om hvordan læring finner sted. Valg av læringsteori underbygger derfor ulike undervisningsstrategier, det vil si slike ting som valg av læringsaktiviteter eller av underviseres og studenters roller i ulike læringssituasjoner. Læringsteorier er med andre ord med på å styre måter vi som undervisere tilrettelegger for studentenes læring.

Teoriene gir dessuten også et grunnlag for å forstå den rollen informasjon spiller i læringsprosesser og i kunnskapsdannelse (Limberg og Aleksanderson, 2017). Dermed er også ulike teorier om informasjonskompetanse nært knyttet til ulike læringsteorier (Limberg, Sundin og Talja, 2012). Når vi skal planlegge undervisning som legger til rette for læring og for utvikling av studentenes informasjonskompetanse er det nyttig og nødvendig å ha innsikt i et utvalg læringsteorier. I denne første bolken av kurset får du en introduksjon til fem ulike læringsteorier som fremsetter ulike mekanismer og betingelser for læring. Disse er:

• Behavioristisk teori
• Kognitiv teori
• Konstruktivisme
• Sosiokulturell teori
• Kritisk og feministisk pedagogikk

Det er ikke nødvendigvis slik at én læringsteori er bedre enn en annen. Ofte er det situasjonsbestemt hvilke valg vi gjør som undervisere, og hvilke læringsteorier vi tar med som styrende for planleggingen av undervisningen. Innsikt i læringsteorier gir derfor bedre innsikt i våre egne valg som undervisere.