Meråpent som innsparingstiltak?

En kommuneledelse som må kutte i tjenestetilbudet kan fort komme til å se på selvbetjening som et innsparingstiltak, slik som kommunestyret i Stange når de i mars 2022 ba administrasjonen «utrede muligheten for meråpent bibliotek (…) og se på aktuelle selvbetjeningsløsninger som kan kutte ytterligere i driftsutgiftene ved biblioteket».

I England har store deler av bibliotektilbudet blitt rasert de siste 12 årene, over 800 bibliotek er nedlagt, mellom 8-10 000 færre ansatte i folkebibliotek og ca 400 offentlige bibliotek har blitt utlånsstasjoner drevet av frivillige. I Danmark forsvant 131 bibliotek i forbindelse med kommunereformen i 2007. Meråpent og selvbetjening er selvsagt ikke grunnen til at dette skjer, men blir en måte å sukre pillen på.

Det kan til og med argumenteres med at åpningstidene blir bedre enn de har vært, i hvert fall for de gruppene som kan benytte seg av meråpent. I Klassekampen i 2015 pekte biblioteksjefen i Kolding i Danmark selv på selvbetjente bibliotek som et alternativ.

Erfaringene fra England viser imidlertid at det å erstatte betjent åpningstid med ubetjent åpningstid, eventuelt bemanne med frivillige, ganske raskt fører til en forvitring av tjenesten.

Bemanningen i de fleste norske folkebibliotek er åpenbart for lav for å oppfylle de ambisiøse kravene i bibliotekloven, langt lavere enn i de andre nordiske landene. Kulturutredningen 2014 (Engerutvalget, NOU 2013:4) beskrev bibliotekene som “systematisk underfinansiert og nedprioritert”, og de kommunale bibliotekbudsjettene har ikke økt siden da. I samme periode har bibliotekene hatt en sterk økning i aktiviteter og arrangement, finansiert av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Bibliotekene har de siste årene fått flere oppgaver, men ikke økt bemanning.

Meråpent og selvbetjening er en måte å møte disse utfordringene på. Ved å automatisere deler av driften, ønske vi å frigjøre tid til å skape gode møteplasser i lokalsamfunnet, ha arrangement, ta imot skoleklasser, gjøre tjenestene kjent blant innbyggerne og sørge for at tjenesten også omfatter de som har spesielle vansker med å bruke biblioteket.

Hva svarer du når politikere og administrativ ledelse ser på meråpent/selvbetjening som et innsparingstiltak?

Meråpent bør sees på som en investering i bedre bibliotektjenester, ikke et innsparingstiltak. Det er ikke arbeidsbesparende i seg selv å innføre meråpent, tvert i mot. For å spare arbeidstimer ved å innføre meråpent, må man kutte kraftig i betjente åpningstider.

• Å kutte i betjente åpningstider vil medføre et dårligere tilbud for de som trenger biblioteket mest, som barn og ungdom som ikke har adgang til meråpent, mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som er avhengig av betjening for å kunne benytte tjenestene eller som føler seg utrygge i et ubetjent bibliotek. Meråpent og selvbetjening er et supert tilbud for ressurssterke innbyggere som kan klare seg selv, men mange av bibliotekets lånere trenger å snakke med en bibliotekar for å kunne ha utbytte av biblioteket.
  
  Biblioteklovens §2 slår fast at “Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket”.

• Biblioteket må være tilstrekkelig bemannet til å oppfylle biblioteklovens krav om aktiv formidling. Bibliotekloven sier at «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» Å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon er bare en del av folkebibliotekenes oppdrag. For å drive aktiv formidling trengs det kompetente, engasjerte ansatte som har avsatt tid til nettopp dette.

• Biblioteket må være tilstrekkelig bemannet til å oppfylle biblioteklovens krav om være en uavhengig møteplass og arena for samtale og debatt. Dersom biblioteket skal fungere som en møteplass for kommunens innbyggere, må noen legge til rette for de gode møtene. Selvbetjente løsninger som fører til at biblioteket blir en dårligere, mer upersonlig møteplass undergraver bibliotekets samfunnsoppdrag – å være en uavhengig møteplass og en arena for samtale og debatt. Kommuner og lokalsamfunn trenger trygge møteplasser der innbyggere kan komme uten forpliktelser, se kjente ansikt, få hjelp med å ta en utskrift, låne en bok, finne offentlig informasjon på nett eller opprette en e-postkonto. Bibliotekene er lavterskel tiltak for å løse store utfordringer som ensomhet og digitalt utenforskap, og biblioteket er ofte den eneste åpne, ikke-kommersielle møteplassen i et lokalsamfunn.

Kilder