One-shot vs. integrert undervisning

One shot undervisning – Hva er det?

One-shot undervisning er et fast begrep i faglitteraturen som spiller på at bibliotekarer ofte bare får den ene muligheten til å undervise studentene. Saunders, Wong & Hinchliffe gir denne definisjonen: “Most other librarians rely on the “one-shot” instruction session, or workshop model, in which they meet with the specific audience as a group only once and often for a relatively short time period. Typically, we will not have an opportunity to communicate with the audience prior to the session, giving us little time to learn about our students.» (2020, kap. 7).
Bestillingen fra faglærer kan være diffus og utydelig og gå ut på å ta opp de vanlige «bibliotektingene» uten nærmere spesifisering (Belzowski & Robison, 2019).  Ett eksempel på one-shot undervisning er at man blir invitert i starten av semesteret for å holde en generell introduksjon om bibliotektilbudet, helt løsrevet fra faget studentene har valgt.

Undervisning bare en gang, og ofte uten å ha nok informasjon om konteksten rundt: Ikke så rart at one-shot har blitt uglesett i en periode. Det finnes mye litteratur som problematiserer og beskriver «the dreaded one-shot» (Belzowski & Robison, 2019).

Hvordan kan vi da sørge for best mulig læring til tross for utfordringene med one-shot? Realiteten er nå en gang slik at det ofte er den ene gangen man blir invitert i et emne. Flere bøker og artikler undersøker derfor også hvordan one-shot undervisning kan utføres på en god måte (f. eks. Buchanan & McDonough, 2017).

Vårt tips for en mest vellykket one-shot undervisning er å komme i kontakt med faglærer. Hva handler emnet om? Hvorfor ønsker han undervisning akkurat nå? Skal studentene skrive en oppgave, og hvis ja, når? Det virker som om god timing på undervisning, gjerne samtidig som studentene skal skrive en konkret oppgave, gir bedre effekt på studentenes læring (Daland, 2015). Så kanskje undervisningen fra biblioteket blir best om den flyttes litt i tid? Kan jeg få tilsendt oppgaveteksten? Er det mulig at faglærer blir med i undervisningen og bidrar?
Etter hvert blir da undervisningsoppdraget tydeligere, og man kan lande på hva det skal handle om denne gangen. Kanskje er det viktig med søketeknikk akkurat nå, og hvor mye i dybden skal man gå i så tilfelle? Kan jeg få tilsendt viktige nøkkelord, slik at jeg kan lage et opplegg som passer mest mulig til faget? Kanskje det passer best med en økt om sitering og referering? Har faglærer gode tips for referanser som kan brukes som eksempel?

Noe annet som ofte blir diskutert er hvordan studentene kan aktiveres når man har lite tid til rådighet (f. eks. Walker & Pearce, 2014). Sjekk ut kapittelet «Didaktisk verktøykasse» i dette kurset for å finne metoder for å aktivere studenter i undervisning.

Integrert undervisning – Hva er det?

Det er nok litt forskjellige oppfatninger her, men som regel betyr det at undervisningen fra biblioteket blir gitt som fast del av et emne. I beste fall står læringsmål om informasjonskompetanse eksplisitt oppført i emneplanen, undervisningen fra biblioteket kan være obligatorisk, kan foregå over flere økter, og blir evaluert sammen med resten av kurset. Fortrinnsvis er du som undervisende bibliotekar blitt tatt med på råd om målformuleringer eller i det minste har kommet med betraktninger om innhold i din(e) del(er) av undervisningen og/eller at informasjonsferdighetene sees i sammenheng med de øvrige delene av faget. Integrert undervisning kan gi bedre læringsutbytte for studentene, og dette er en av grunnene til at bibliotekarer ofte ønsker mer integrert undervisning. Nøkkelen er, igjen, samarbeid med faglærer, og det er som nevnt før ikke alltid like enkelt (Black & Allen, 2019; Moran, 2019).  

Det finnes mye og god litteratur for dem som ønsker å satse på mer integrert undervisning, f. eks. Blevins & Inman (2014) og Calkins & Kvenild (2011), for å nevne et par. Bibliotekarer holder dessuten ofte kurs som ikke er integrert i det hele tatt. Frittstående kurs i f. eks. referansehåndtering eller innføring i spesifikke databaser blir tilbudt i mange fagbibliotek. I såkalte one-shots er ofte fokuset på det at studentene skal tilegne seg en bestemt kunnskap eller ferdighet for å kunne løse en bestemt oppgave (f.eks. lære seg å søke i Pubmed for å kunne levere en oppgave i sykepleie der de har krav om å bruke to vitenskapelige kilder). Integrert undervisning har ofte mer fokus på å se den helhetlige kunnskapen og kompetansen til studentene i sammenheng med din undervisning. Der du får til integrert undervisning har du oftere mer påvirkning rundt hvilke temaer som skal komme til hvilken tid, du kan ofte få være med å innvirke på målformuleringer og evaluering (f.eks. oppgavetype) og noen ganger kan du til og med få til at studentenes studieløp sees under ett, slik at du vet at du skal inn i første studieenhet i et visst emne og du kan plukke opp igjen tråden i andre studieenhet i et visst emne osv. 

Den store fordelen ved integrert undervisning er relevansen for studentene. Dersom du får til integrert undervisning vil det ofte være lettere for deg å skape linken mellom det du underviser og faget forøvrig, og da blir det ofte lettere for studentene å skjønne hvorfor de skal tilegne seg informasjonsferdigheter. Mange av oss som underviser har noen ganger problemer med å få studentene til å skjønne verdien av gode informasjonsferdigheter utover en bestemt oppgave. Mange studenter ser på oppgaveskriving som en ren akademisk øvelse som vi utsetter dem for slik at de kan få et vitnemål, og motivasjonen for å lære seg ferdighetene blir ofte veldig overfladisk. Dersom vi klarer å formidle betydningen av informasjonsferdigheter gjennom at de ser en direkte og overførbar nytte til praksis vil det ofte være lettere å få studentene med på øvelsene. 

Integrert undervisning vil dessuten kunne gjøre det lettere å skape flyt og trinnvis utvikling av informasjonsferdigheter slik at du ikke overvelder studentene med informasjon. I vår velmente iver etter å gjøre studentene i stand til å løse oppgaver og å lære seg ferdigheter vi ser på som avgjørende for studentenes suksess, kan vi ha tendens til å ville lære bort «alt» med en gang. Dette er et velkjent problem for one-shot undervisere. I integrert undervisning vil du ofte ha mulighet til å plukke opp igjen tråden ved en senere anledning eller bygge på noe faglærer allerede har gjort eller skal gjøre. 

Er one-shot undervisning og integrering motsetninger som ikke er forenelige? Her finnes det sikkert forskjellige meninger. Et generisk frittstående kurs som blir gitt en uten tilknytning til et emne eller et fag er opplagt ikke integrert. Men hva med det emnet biblioteket blir invitert til to timer hvert år, og der man har etablert et godt samarbeid med faglærer, uten at informasjonskompetanse blir nevnt i emneplanen? Belzowski og Robinson har utviklet en tabell som kan være et nyttig verktøy for å sjekke hvordan det står til med integrering av egen undervisning, og hva man kan gjøre for å komme ett skritt lengre (Belzowski & Robison, 2019, s. 285). Bruk denne for å gå i gang, eller lag en egen versjon tilpasset din arbeidshverdag. Tabellen finner du på neste side.

En annen interessant tilnærming til integrering gjør Bøyum, Gullbekk og Bystrøm (2017). Basert på erfaringene til bibliotekarer som deltok i undervisningen i et tverrfaglig emne utarbeidet de en modell med fire tilnærminger til tverrfaglighet og informasjonskompetanse sett fra bibliotekarens ståsted. Denne viser hvordan bibliotekarens rolle og innholdet i undervisningen forandrer seg alt ettersom «hvilke læringssyn man støtter seg på når det gjelder informasjonskompetanse og hvilket mål tverrfaglighet har» (Bøyum et al., 2017). Jo mer tverrfaglighet man klarer å etablere, jo sterkere vil integrasjonen være. Du finner mer om tverrfaglighet i kursets kapittel om samarbeid.

Tabellen fra Belzowski og Robinson (2019):