Pedagogisk kompetanse

Formell og uformell pedagogisk kompetanse

Av Idunn Bøyum

I dette kapittelet presenterer vi døme på korleis bibliotekarar kan utvikle sin kompetanse knytt til rolla som undervisar, eller rettleiar. Vi har delt dette inn i formell og uformell kompetanse. Men først; kva kjenneteikner bibliotekarens læring?

Bibliotekarens eigen informasjonspraksis og informasjonskompetanse er tema for ein del studier (sjå t.d Bøyum og Byström, 2020 og Pilerot og Lindeberg 2018). Viljen til formell vidareutdanning ser ut til å vere mindre enn det å delta i uformelle læringssituasjonar. Johannesen (2018) peiker på at leiarar som oppmuntrar medarbeiarar til å delta i formell utdanning i større grad deltek i slike program enn dei som ikkje opplevere at leiaren oppmuntrer og anerkjenner dette. I det heile ser det ut som om respondentane i denne undersøkinga i liten grad tok formelle kurs knytt til eigen profesjonsutvikling. Bibliotekarane var nøgde med eigen kompetanse og meinte dei hadde kunnskap til å utføre jobben sin. I studien til Bewick og Corrall (2010) vert det hevda at dei fleste bibliotekarar som underviste hadde kortare formelle kurs i pedagogikk. Likevel var det uformell internopplæring på arbeidsplassen som var den mest vanlege arenaen for kompetanseutvikling.

Burnett (2018) viser at ein av desse uformelle læringsarenaene er å sitje saman i bibliotekets skranke (‘skrankevakt’). Her utvekslar ein informasjon om smått og stort, men og deler erfaring og lærer kvarandre opp i funksjoner knytt til bibliotekets informasjonsressursar og rutinar.

I ein intervjuundersøkelse med bibliotektilsette i UH-sektoren fann vi (Bøyum og Byström, 2020) at det i liten grad var sett av tid til systematisk kompetanseutviklingsarbeid, som til dømes å lese vitskaplege artiklar eller følge med i faglege tidskrift. Berre ein av informantane hadde faste søk som ein metode å halde seg oppdatert på. Det å delta i faste møter vart av alle informantan peikt på som den viktigaste arenaen for kunnskapsdeling og læring. Likevel peikte alle på læring og erfaringsdeling var ein viktig del av arbeidsdagen. Fleire viste døme på korleis dei lærte av kvarandre og korleis arbeidsoppgåvene inspirerte til dette.

I denne studien var vi spesielt oppteken av korleis dei førebudde seg til det å ha skrankevakter og om dette var tema knytt til erfaringsdeling, anten uformelt eller i møter. Det å ha skrankevakter inneber td. brei kompetanse og kunnskap om informasjonskjelder generelt og biblioteksystema spesielt. I tillegg er det å kunne avdekke informasjonsbehov ei sentral oppgåve i desse brukarmøta. Tidlegare kalla vi dette referansesamtalen ein term vi knapt finn i norske bibliotek i dag. Dette hjørnet av prosesjonsutvikling var ikkje gjenstand for internopplæring og erfaringsdeling i dette biblioteket. Det kan vere årsaka til at vi i ein annan studie fann at det å avdekke informasjonsbehov var ikkje aktivisert (Bøyum, Byström og Pharo, 2021). Ein interessant observasjon som vart gjort var at det å sitje saman to og to i skrankene var verdifullt. Her lærte eksperten i td. Alma/Oria den andre som ikkje kunne så mykje. Informasjon om rutiner vart delt, og dei hadde høve til å observere kvarandre i korleis ein takla brukarmøte. Her kunne ein og umiddelbart utveksle erfaring etter dei meir vanskelege møtene.

Bibliotekarens læring er kjenneteikna av at den er uformell og ad hoc slik Lloyd (2017) og Pilerot og Lindberg (2018) også peiker på. I tillegg ser har biblitoekaren eit blikk for informasjon som fangar interesse, til dømes ved katalogisering, eller undervinsingsførebuing. Bates (2002)  skildrar dette som monitorering eller ”backof-the-mind alertness”.

Uformell kompetanse

Konferanser

Å delta på konferanse kan gi deg nye ideer og inspirasjon til å komme i gang eller endre din egen praksis. Noen ganger er det foredragene eller gruppearbeid som er mest lærerikt, og andre ganger er det fellesskapet og pausene som gir mest inspirasjon. Mange bibliotek har anstrengt økonomi, men det finnes konferanser som ikke har så dyr konferanseavgift, og i det senere har heldigitale konferanser også gjort sitt til å gjøre det billigere og enklere å delta på konferanse. Her kommer noen forslag til konferanser som kan være aktuelle: 

• LOEX
• LILAC
• Creating Knowledge
• ECIL
• Virak

Det er svært mange konferanser som kan være av interesse for undervisningsbibliotekarer. I USA er det flere store, f.eks. ACRL-konferansen. Dessuten har IFLA en egen del for informasjonskompetanse. 

Å delta på konferansen kan både gi ny giv og motivasjon, nye ideer og konkrete verktøy – og ikke minst er det viktig å bygge nettverk. Å møte andre som jobber med det samme kan gi deg nyttige og hyggelige forbindelser som du kan spørre når du står fast eller samarbeide med for å lage noe nytt og spennende. 

Kollegaveiledning

Kollegaveiledning er et fint verktøy for å utvikle sin egen pedagogiske praksis. Kollegaveiledning kan foregå slik: 

1. Finn en kollega som har holdt på med undervisning for bibliotek en stund og avtal med kollegaen at han/hun deltar i din undervisning. 
2. Ha et kort møte på forhånd av undervisningen hvor du ber kollegaen om å ha fokus på en del av undervisningen som du trenger veiledning på. Gå gjerne også igjennom planen for undervisningen. 
3. Gjennomfør undervisningen med kollegaen din tilstede.
4. Ha et oppfølgingsmøte hvor kollegaen sier hvordan han/hun opplevde undervisningen, hva han/hun opplever at kunne endres og andre ting som handler om det du spesifikt ba om veiledning på.
5. Eventuelt avtale en ny veiledning. 

Poenget er ikke at undervisningen din skal bli perfekt, men at det kan være enklere for noen andre å se hvordan undervisningen din fungerer for studentene, og som kan gi deg noen pekepinner og hjelpe deg videre. 

Mentorordning

Mange nye undervisere i bibliotek kunne nok ønske seg en mentor i oppstarten. Så vidt vi vet er det ingen eller få norske institusjoner i høgere utdanning som har formalisert slike mentorordninger for bibliotekarer. Det kan likevel være verdt å satse på, enten ved å selv ta initiativ ved egen institusjon eller å ta kontakt med en av bibliotekforeningene for å undersøke mulighetene for samarbeid. Du kan også ta direkte kontakt med noen du kjenner og stoler på eller som du gjerne vil lære av for å be om litt hjelp. 

En mentor kan være:

• en samtalepartner
• en veileder og rådgiver
• en du kan teste ut ideer og undervisningsopplegg med
• en du kan følge i fotsporene til mens du lærer deg faget

For mange kan det være litt skummelt å ta kontakt med noen man ikke kjenner så godt, og det er mange som har svært travle tider, men om du får et «nei» – ikke ta det personlig. Det er mange som vil være mentorer, men som kanskje ikke  har tid der og da. Det er ikke personlig. Prøv den neste på listen din!

Ikke-poenggivende kurs

Mange er vant til å ta kurs for å lære seg noe nytt. Dette kurset du selv tar nå er et eksempel på ikke-poenggivende kurs for å heve sin egen kompetanse. Det finnes også mange andre kurs om pedagogikk eller på mindre deler av faget, f.eks. pedagogisk teori, teknikker, verktøy, modeller osv. Det finnes dagskurs, ukeskurs eller kurs av lengre varighet som man enten kan ta i sin helhet eller bare ta deler av. Noen er gratis, andre har deltakeravgift. 

Her er noen steder du kan finne relevante kurs:

• Coursera
• FutureLearn
• Mooc.no

Følg gjerne med på NOLUG (Norwegian Online User Group), som har seminarer om teamer som ofte har relevans for IT og informasjonskompetanse, Unit sine sider og de ulike bibliotekorganisasjonene. Det lyses ofte ut på nettsider eller sosiale medier når de har relevante kurs og seminarer. 

Journal club

Finn en artikkel om undervisning du synes er interessant og del den med kollegaer. Alle leser artikkelen i forkant, så møtes dere for å diskutere innholdet og om det kan ha verdi for deres praksis. Dette kan gjøres fast, for eksempel en gang i måneden. Valg av artikkel kan gå på rundgang. En mulighet er å se på litteraturlisten til dette kurset, kanskje finner dere noe fengende her?

Formell kompetanse

Når vi snakker om formell kompetanse er det altså stort sett studiepoenggivende kurs og utdanning det er snakk om. Man kan enten ha pedagogikk og didaktikk i sin egen fagkrets, altså integrert i utdanningsløpet fra før, eller man kan ta etter- og videreutdanning. Mange høgskoler og universiteter tilbyr slike kurs for faglærere som ikke har formell pedagogisk kompetanse fra før. 

Høgskolen i Innlandet har et etter- og videreutdanningskurs for undervisningsbibliotekarer. Flere universiteter har dessuten egne kurs i pedagogikk for undervisningsbibliotekarer, men disse er som regel reservert for egne ansatte. 

Erfaringer fra virkeligheten