Ting 11 Teori del 2: Informasjonsbehov

Av professor Katriina Byström, OsloMet

Temaet til Ting 11, «informasjonsbehov», er et av de mest brukte begrepene innen bibliotek og informasjonsvitenskap, og spesielt innen forskningsområdene informasjonsatferd og interaktiv informasjonsgjenfinning. Slik som mange andre begreper på disse områdene, kan informasjonsbehov studeres fra forskjellige perspektiver, f.eks. systemet, individet eller den sosiale konteksten. Dette temaet er en fordypning av Ting 10, og gir en bakgrunn for Ting 12 om søk, «relevans».

I løpet av nesten hvilken som helst dag blir vi berørt av en eller annen form for informasjon. Informasjonsbehov kan variere i omfang og tydelighet, for eksempel «hva er året for menneskenes månelanding» i den ene enden og «hvordan universet henger sammen» i den andre. De kan oppstå i forbindelse med egne initiativ (f.eks. fritidsinteresser og helse) eller pålagte oppgaver (f.eks. skole og arbeid). Informasjonsbehov er implisitt og tett knyttet til bibliotek og informasjonsvitenskap. Mens det vanligvis brukes uten egentlig å være definert, kan det noe forenklet sies å henvise til informasjonen som søkes i en gitt situasjon og / eller kontekst, og at et (ikke-) tilfredsstilt behov avgjør om informasjonsinnhenting er vellykket eller ikke. Oftest avgrenses informasjonsbehovene til behovene som identifiseres og som fører til søking etter informasjon, noen ganger omfattes også de som ikke fører til noe informasjonssøk, enten fordi de kan tilfredsstilles uten å måtte skaffe ny informasjon eller at de bevisst blir ignorert eller forblir uidentifiserte.

Innenfor områdene informasjonsatferd og interaktiv informasjonsinnhenting blir informasjonsbehov sett på som enten objektive, subjektive eller kollektive, hvorav det subjektive, kognitivt orienterte synet er det mest vanlige. Her blir det lagt vekt på hvordan en person behandler og bestemmer hvilken informasjon som er nødvendig i den aktuelle situasjonen og hvordan hun bruker informasjonskilder/-system for å trekke ut denne informasjonen. Taylors (1962) berømte og fremdeles ofte refererte modell for informasjonsbehov har ofte blitt sett på som nettopp en slik kognitivt orientert forståelse. Modellen består av fire nivåer der det faktiske behovet som ikke-verbal overbevisning (eng. viceral need, Q1) formes til en bevisst tanke (eng. conscious need, Q2), som deretter formuleres i ord (eng. formalized need, Q3) og til slutt tilpasset den aktuelle informasjonskilde (eng. compromized need, Q4). Avhengig av individets forkunnskaper og erfaringer, kan prosessen være mer eller mindre omstendelig når det gjelder både refleksjoner (Q1 og Q2) og formuleringer (Q3 og Q4). Noen ganger handler det om å søke etter noe spesifikt, andre ganger vet du ikke hva det er du mangler.

Belkins (1980) ASK, Anomalous States of Knowledge og Dervins (1998) Sense-Making metafor er andre ofte brukte modeller der informasjonsbehov blir sett ut fra et individs situasjon og kognitive forståelse.

Mindre vanlig er det rent objektive synet på informasjonsbehov, faktisk brukes det bare i det systemorienterte perspektivet der informasjonssystemets prestasjon står i fokus for informasjonsgjenfinning. Forhåndsdefinerte informasjonsbehov eller rettere sagt søkestreng blir deretter matchet med forhåndsbestemte relevansfaktorer i et kontrollert testmiljø.

Perspektiver som understreker viktigheten av kontekst (for eksempel praksis-teoretiske tilnærminger) for å formulere informasjonsbehov er et aktuell, men ikke helt nytt perspektiv. Informasjonsbehov sammenlignes her med andre informasjonsrelaterte aktiviteter som formes og legitimeres i sine sammenhenger, og de fremstilles ut fra både immaterielle (f.eks. normer og regler) og materielle (f.eks. tilgjengelige informasjonsressurser) vilkår. Å sette informasjonsbehov i forhold til både tid og rom retter oppmerksomheten mot tillit – en gjentagende situasjon har en tendens til å føre til leting etter samme type informasjon som tidligere ble brukt fra allerede kjente informasjonskilder. Byström og Pharo (2019) hevder at informasjonsbærende artefakter har sin egen innflytelse på hvilke informasjonsbehov som oppstår og hvordan de formuleres, eller i fall de rett og slett forsvinner gjennom automatisering.

De tre overordnede perspektivene bestemmer hva som vektlegges som viktige aspekter gjeldende hvordan et informasjonsbehov oppstår. En annen dimensjon som er verdt å reflektere over er om et informasjonsbehov er ett eller egentlig flere informasjonsbehov. I de aller fleste studier sidestilles en situasjon der informasjon må tilegnes med et informasjonsbehov. Riktignok er det mange situasjoner der vi bare trenger en opplysning, f.eks. når vi allerede vet hvor bussholdeplassen til flyplassen er, trenger vi bare en opplysning om tidspunktet for når bussen går. Men hvis vi også trenger både tid og sted og muligens også informasjon om forskjellige transportmuligheter mellom flyplassen og hotellet, samt hvilke restauranter som ligger i nærheten, og muligens i tillegg til disse praktiske tingene vi vil vite hva byen vi reiser til har å tilby … er det fortsatt et informasjonsbehov eller de facto flere? En vanlig differensiering mellom informasjonsbehovene gjøres mellom å søke etter en faktaopplysning og emnesøk, men i mange situasjoner i det virkelige liv (i motsetning til i kontrollerte testmiljøer) blandes de to (f.eks. i helserelaterte spørsmål), og dessuten innen flere ulike temaer. Relasjoner mellom ulike (del)informasjonsbehov er overraskende sjelden reflekterte.

Noen ganger har informasjonsbehov blitt beskrevet som noe som er omformulert i forhold til informasjonen som er skaffet. Kuhlthaus informasjonssøkingsmodell (1991) og Bates bærplukkingsmodell (1989) er typiske eksempler der informasjonsbehovet forstås slik at det utvikles ut fra hva man lærer seg under prosessen, for eksempel endres skoleelevers informasjonsbehov og blir mer presise etter hvert som de lærer mer om emnet. Cole (2011) argumenterer for at det snarere handler om å prøve forskjellige formuleringer for å komme fram til det opprinnelige, og i utgangspunktet uforanderlige, informasjonsbehov (jf. Taylors Q1). Kuhlthau, Bates og Cole er alle opptatt av informasjonssøking der informasjonsbehov står i sentrum, dvs. at prosessen begynner med at et informasjonsbehov oppstår og slutter når det er tilfredsstilt eller gitt opp. Disse modellene har også en sammenheng med informasjonsbehovet, spesielt ved pålagte oppgaver, for eksempel arbeids- og skoleoppgaver, påvirkes informasjonsbehovene av krav som andre stiller til oppgavenes resultater.

Savolainen (2017) kompletterer bildet ved å se informasjonsbehov som triggers -og drivers. Triggers er informasjonsbehov som setter i gang informasjonssøkingen, drivere holder den igang. Når informasjonsbehov er det primære fokuset, oppfattes de vanligvis utelukkende som triggers. I tilfeller der et bakenforliggende mål får prioritet, får informasjonsbehov en sekundær rolle. Dette er tilfelle når informasjonsbehov (og informasjonssøking) blir sett på som en del av en arbeidsoppgave, en skoleoppgave eller en håndtering av et helseproblem, osv. I slike oppgavebaserte informasjonsbehov aktualiseres informasjonsbehovene både som triggers og drivers som bare gir mening i forhold til konteksten de bidrar til.

Byström og Kumpulainen (2019) analyserer slike sammenkoblede informasjonsbehov og identifiserer både vertikale og horisontale forhold mellom dem. De vertikale behovene eksisterer på ulike nivåer fra den overordnede kontekstuelle sfæren til den spesifikke interaksjonen med en informasjonskilde. De motiverende informasjonsbehovene handler om å forstå den sosiokulturelle rammen som den aktuelle oppgaven faller inn i (f.eks. hvilken type informasjon og deres kilder verdsettes høyt / lavt, hva er hovedressursene og hvordan skal de brukes, hva er de gjeldende forholdene, og hvilke aspekter ved arbeidet skal prioriteres høyt / lavt), med andre ord fokuserer de på informasjon som forteller hvordan saker generelt skal håndteres eller gjøres. Over tid blir denne praksis godt kjent og en del av ens tause kunnskap som av og til krever justeringer.

De drivende informasjonsbehovene setter den gjeldende oppgaven i fokus og baserer seg på kravene til nettopp den. Disse kravene kan være implisitte og / eller eksplisitte og i tråd med praksis på det overordnede nivået. Videre identifiserer Byström og Kumpulainen (2019) utløsende informasjonsbehov som peker ut et fagområde og hvilken informasjon som må samles inn, og de mest spesifikke informasjonsbehov, intensjoner, som fokuserer på den informasjonen som etterspørres fra en spesifikk kilde. Samtidig med disse vertikale nivåene finnes det horisontale relasjoner mellom informasjonsbehovene, der informasjonssøking skjer mer eller mindre samtidig. Et tematisk eksempel er informasjonsbehov om forskjellige alternativer innenfor et tema (f.eks. finne detaljer om transportalternativene til en flyplass med søkemotorsøk) eller informasjonsbehov om forskjellige temaer som kan holdes oppdatert på samme tid (f.eks. få oversikt over kulturtilbudene i en destinasjon ved å spørre kollegene). Hvis en kollega kan gi informasjon som tilfredsstiller begge informasjonsbehovene, vil det selvfølgelig være unødvendig å fortsette med websøket. Har du nylig har besøkt destinasjonen, oppstår det kanskje ikke noen informasjonsbehov.

Oppsummert er informasjonsbehov et mangefasettert begrep som ofte reduseres til noe altfor enkelt. De kan studeres og forstås enten som en mental tilstand, et objektivt krav eller som en kontekstavhengig aktivitet, eller muligens som en blanding av alle tre. Informasjonsbehovene er en del av deres sosiokulturelle kontekst og har en relasjon til den tilgjengelige informasjon, til den involverte personens preferanser, kunnskap og erfaring, og når en informasjonskilde blir konsultert, formuleres informasjonsbehovet basert på både kildens egenskaper og forventninger til innholdet. Følgelig søkes ikke all nødvendig informasjon fra kun en kilde, og da er det mer hensiktsmessig å snakke om flere forskjellige, men sammenkoblede informasjonsbehov, snarere enn ett informasjonsbehov.

Les mer om informasjonsbehov i disse to artiklene:

• Gross, M. (1995). The imposed query. Rq, 236-243. (http://informationr.net/ir/6-2/paper100.html)
• Limberg, L. (2007). «Learning assignment as task in information seeking research» Information Research, 12(1) paper colis28. [Available at http://informationr.net/ir/12-4/colis/colis28.html]

 

• Når tror du at et spørsmål som stilles i biblioteket er en isolert hendelse, uten relasjon til søking etter informasjon fra andre kilder?
• Hvilke konsekvenser har informasjon tilgjengelig via internett hatt for skoleelevers informasjonsbehov?

Bates, M. J. (1989). The design of browsing and berrypicking techniques for the online search interface. Online Review, 13(5), 407-424.

Belkin, N. J. (1980). Anomalous states of knowledge as a basis for information retrieval. Canadian Journal of Information Science, 5(1), 133-143.

Byström, K. & Kumpulainen, S. (2019). Vertical and horizontal relationships amongst task-based information needs. Information Processing & Management. https://doi.org/10.1016/j.ipm.2019.102065

Byström, K. & Pharo, N. (2019). Information artefacts. I Byström, K., Heinström, J. & Ruthven, I. (Eds.). Information at Work – Information management in the workplace. 5. p. 103-126. Facet Publishing.

Cole, C. (2011). A theory of information need for information retrieval that connects information to knowledge. Journal of the American Society for Information Science and Technology, 62(7), 1216-1231. https://doi.org/10.1002/asi.21541

Dervin, B. (1998). Sense-making theory and practice: an overview of user interests in knowledge seeking and use. Journal of Knowledge Management, 2(2), 36-46.

Kuhlthau, C. C. (1991). Inside the search process: Information seeking from the user’s perspective. Journal of the American Society for Information Science, 42(5), 361-371.

Savolainen, R. (2017). Information need as trigger and driver of information seeking: a conceptual analysis. Aslib Journal of Information Management, 69(1), 2-21. https://doi.org/10.1108/AJIM-08-2016-0139

Taylor, R. S. (1962). The process of asking questions. American Documentation, 13(4), 391-396.

Faguttrykk i Ting 11 med engelsk oversettelse:

• Drivende informasjonsbehov, brukt når det er informasjonsbehovet er det som driver informasjonssøkingen og hovedfokuset – eng. drivers
• Utløsende informasjonsbehov, brukt når informasjonsbehov utløses for eksempel gjennom arbeids- og skoleoppgaver og har en sekundær rolle  – eng. triggers
• Oppgavebaserte informasjonsbehov, brukt om en type informasjonsbehov som referer til utløsende informasjonbehov nevnt ovenfor – eng. task-based information needs
• Motiverende informasjonsbehovene, brukt om å forstå den sosiokulturelle rammen for den aktuelle oppgaven – eng. motivators
• Faktaopplysning – eng. known-item search
• Emnesøk – eng. exploratory search