Ting 12 Strømming

Av Trøndelag fylkesbibliotek

Ting 12 tar for seg strømming av arrangement/fysiske hendelser. Strømming refereres også ofte til som webcasting. Ting 18 tar for seg webinar, men har mange av de samme teknikkene som brukes i direktestrømming.

Strømming av fysiske samlinger som møter, kurs, seminarer og konferanser krever håndtering av flere bilde- og lydkilder.

Vi kan skille mellom hendelser der digital deltakelse er et fullgodt alternativ til fysisk deltakelse, og hendelser som kun skal sees som en video med lyd og bilde, direkte eller i opptak.

Digitale deltakere må få med seg det som skjer i rommet, og må kunne kommunisere og bidra digitalt. Dette krever en plattform som håndterer flerveis kommunikasjon.

Bildekilder

En bildestrøm er et levende signal fra et digitalt kamera eller en annen digital bildekilde. Flere bildestrømmer kan håndteres og mikses av strømmeplattformen.

Den enkleste varianten er ett kamera som peker mot scenen og viser taler og presentasjon. Fordelen er at dette oppsettet er enkelt og gir kun en bildestrøm å håndtere. Ulempen er at det som best lysforhold for de som er fysisk til stede ikke nødvendigvis er gunstig for kameraet. Ofte vil skjermen være lyssterk og gi for stor kontrast til rombelysningen.

Et kamera med mulighet for panorering, tilt og zoom (PTZ-kamera) gjør at man kan veksle mellom å vise hele scenen, kun skjerm eller kun Lydkilder. Dette gir mulighet til å variere bildet og formidle deler av scenen på en god måte. Men helhetsinntrykket blir dårligere, og mye kamerabevegelse kan virke rotete og forvirrende.

I tillegg til et kamera som viser scene/presentatør er det derfor anbefalt å behandle skjermpresentasjonen som en egen bildestrøm. Du har sikkert sett tilfeller der presentasjonen vises stort, og presentatøren vises som et bilde i bildet nede i hjørnet.

Lydkilder

God lyd er viktig, og dårlig lyd er mer forstyrrende enn dårlig bilde. Lyd fra kurs og møter blir best når den er tatt opp nært kilden. Derfor er det viktig med gode mikrofoner som er enkel å bruke korrekt.

Mikrofoner i stativ egner seg ved talerstol der taleren står i ro og ser i samme retning.

Trådløse mikrofoner festet til hode eller kropp egner seg godt i tilfeller der presentatør skal være i bevegelse og vende seg i flere retninger, og samtidig ha hendene fri til gestikulering og håndtere presentasjonen. Det er lurt å plassere mikrofonen litt på siden av munnen slik at den ikke fanger opp pusting og kraftige konsonanter så lett.

Håndholdte mikrofoner bør unngås til presentasjoner, da de kan virke hemmende og kan være vanskelige å bruke med korrekt avstand fra munnen. De kan også fange opp støy fra håndtering. Trådløse håndholdte mikrofoner er viktig for at spørsmål og kommentarer fra deltakere skal bli med i strømmen i strømmen.

Samle kildene til en strøm

For den som ser på strømming av et arrangement er lyd og bilde mikset til en samlet digital strøm via en strømmeplattform. Denne består for eksempel av programvare på en klient/PC og en server/skytjeneste. Kildene samles og behandles i PCen og sendes videre til server. Mange mulige plattformer og program kan samle kildene til en strøm. Eksempler på dette kommer lengre nede.

Samling av lyd

Vi trenger en lydenhet med flere innganger, og mulighet for justering av lydnivå for hver inngang. Et eksternt lydkort med to innganger eller en enkel lydmikser med digital utgang dekker de fleste behov. Det er en stor fordel å velge et «driverløst» lydkort. To eksempler på rimelige driverløse eksterne lydkort er PreSonus AudioBox iTwo og Focusrite Scarlett 2i2 (3 gen). Begge har to innganger (XLR) for lyd slik at man kan bruke to samtidige lydkilder.

• 

• 

• 

• 

Dermed kan lyd fra foredrag, presentasjon, diskusjonspanel og spørsmål fra publikum samles og styres fra et sted. Dette gir en sammensatt lydkilde som kan sendes til strømmeplattformen.

Eksempel på enkelt oppsett for lyd:

Samling av bildekilder

Man velge blant mange ulike plattformer for strømming.

Noen er gratis, andre er betalingsversjoner. Ofte har allerede kommunen eller fylkeskommunen en som kan brukes. Typisk Teams, Google meet eller Zoom. Det kan også være greit å sjekke om det er lagt føringer på bruk før man velger en plattform. Flere kommuner har lagt begrensninger på bruk av Zoom siden de har hatt utfordringer når det gjelder sikkerhet.

Programmet OBS fra Streamlabs er av mange regnet som det beste gratis programmet for å produsere strømming. Det kan oppleves litt avansert i starten, men det finnes mange gode veiledninger på nett. Her er en av de.

Programmet gjør at du f.eks kan sette sammen flere strømmer og legge på grafikk og tekst. Et eksempel på bruk er å sette sammen to personer side om side som har en bokprat og vise denne på facebook. De to deltakerne kan da sitte på ulike steder og på ulike plattformer.

Bruk tid på å sette deg inn i plattformen du skal bruke. Øv gjerne sammen med en kollega på forhånd. Strømningen blir ofte bedre om du har med en medhjelper som styrer presentasjoner, bilder og spørsmål fra deltakere. Alle plattformer gir deg mulighet for å gjøre opptak av strømmingen din. Det kan være nyttig for senere bruk, men husk samtykke fra deltakere og foredragsholdere om opptak.

Her er en noen plattformer for strømming

• Facebook live (gratis)
• Youtube live (gratis)
• IGTV (Instagram)
• Vimeo (gratis og betalingsversjon)
• Zoom (gratis og betalingsversjonar)
• Microsoft Teams (gratis og betalingsversjonar)
• Google meet (betalingsversjon)

• Hvordan sette opp en livesending i Facebook Live
• Hvordan sette opp en livesending på Youtube
• Tønsberg og Færder bibliotek – tips og gode råd for digital formidling  

Vurder to av plattformene og finn ut hvilken du tror passer best for ditt behov.