Ting 16 Systematisk søk

Begrepet systematiske søk handler om en metodisk tilnærming til litteratursøk. Idealet er et søk som finner alt og som gir fullstendig oversikt over alt som er publisert innen et emne. Slike søk er mest aktuelle innenfor forskning og høyere utdanning. Systematiske søk er en spesialistoppgave ved mange fag- og forskningsbibliotek.

Søkemetodikken kommer i utgangspunktet fra medisin hvor man på 70-tallet utarbeidet metoder for evidensbasert medisin. Gjennom grundige søk etter forskningsresultater skulle man finne den beste behandlingsmetoden. Medisin egner seg godt for systematiske søk fordi artikler og bøker klassifiseres etter et helt eget emneordssystem (MeSH).

I dag brukes systematisk søk innen mange fag, og man sier at man jobber kunnskapsbasert eller forskningsbasert.

Et systematisk søk er et grundig forberedt søk som gjentas i flere ulike databaser. Man setter opp en plan for søket med emneord fra emneordslister og aktuelle søkebegreper i fritekst. Man planlegger hvilke avgrensinger som skal legges på søket, som f.eks utgivelsestidspunkt, metoder eller type studie.

En enkel framstilling av søkeprosessen er at den går fra idefase til søking, lesing og deretter skriving. I virkeligheten vil man gå gjennom de ulike fasene flere ganger på veien til et ferdig resultat.

Når man planlegger søket, tar man utgangspunkt i problemstillingen og bryter den ned til søkbare enheter:

• Hvem: hvem handler det om? Aldersgruppe? Kjønn? Etnisitet?
• Hva: hva må du finne ut for å besvare forskningsspørsmålet? Intervensjon? Hypotese? Fenomen?
• Hvordan: Hvordan vil forskningsspørsmålet påvirke «hvem»? Resultater? Endringer?

Det finnes ulike hjelpemidler for å hjelpe til å få struktur på søket. Her er noen eksempler på “huskelister” hvor akronymet peker på hvilke elementer som løftes frem som viktige. Det mest kjente er PICO-skjemaet som brukes inne helsefag.

• PICO: Population/patient/problem, Intervention, Comparison, Outcomes
• PICOC: Population, Intervention/Exposure, Comparison, Outcomes, Context
• CIMO: Context, Intervention, Mechanisms, Outcomes
• SPICE: Setting, Perspective, Intervention/Interest, Comparison, Evaluation

Hvis man setter inn bokstavene fra akronymet inn i en tabell så er det lettere å planlegge søket (eksempelet er hentet fra Helsebiblioteket, 2016). Her ønsker man å sammenligne lavkarbodiett og fettfattig diett på overvektige personer med tanke på vektreduksjon. Det aller meste av forskning publiseres på engelsk, så det er viktig å finne fram til engelskspråklige søkeord. Siden dette er et eksempel fra medisin, er det brukt MeSH-termer. I tabellen er det også med begreper man antar er brukt i tekst siden man også søker i fritekst i et systematisk søk. Her henter man fram synonymer og andre termer man vet brukes om temaet.

Når man bruker denne tabellen i søket, vil man som regel først søke opp kolonne for kolonne og kombinere med boolske søkeoperatorer. Alle ord som står under hverandre kombineres med OR. Når alle OR-søkene er gjort kombinerer man kolonnene bortover med AND.

Søket er planlagt på forhånd og gjennomført i flere databaser. Ved forskningsprosjekter som går over flere år vil man ofte gjenta søket mot slutten av perioden for å fange opp nye titler som har kommet til.

I utgangspunktet kan man se for seg at et systematisk søk skal finne alt som er skrevet om et emne. Det er nok ikke mulig, ikke engang i medisin. Fullstendig systematikk krever at alle tenkelige aktuelle kilder har metadata som for eksempel emneord og utgivelsestidspunkt, og at de er søkbare i en database. Innen humaniora kan det være vanskelig å oppfylle, her kan det være viktige kilder som ikke lar seg finne gjennom denne type systematikk. Aktuelle kilder kan være offentlige rapporter, arkiver, grå litteratur (litteratur som ikke er publisert i formelle-kommersielle kanaler). Den som bruker søket i sin forskning må redegjøre for hvordan søket er utført, hvilke kriterier man har prioritert etter.

Søkeprosessen i et systematisk søk kan se slik ut:

1. Bli kjent-søk: bli kjent med temaet, sjekke aktuelle databaser, finne søkeord, lage søkestrategi
2. Utføre søket: følge søkestrategien med fritekstsøk, emneordssøk og evt avgrensninger
3. Bibliografiske søk: søke på litteraturlister, finn sentrale siteringer, manuell gjennomgang av relevante tidsskrifter
4. Verifisering: sjekke indeksering – mangler vesentlige artikler? Snakke med eksperter – mangler noe?
5. Dokumentere søket: skrive ned det man har gjort og gjøre rede for de valgene som er tatt

I Booth, Papaioannou og Sutton (2012, s. 18) finner vi en liste over hva som må til for å si at søket er systematisk.

• Tydelig/eksplisitt: man søker på grunnlag av en spesifikk problemstilling
• Transparent: det er mulig å forstå hva forskeren har tenkt og planlagt rundt søket
• Metodisk og strukturert
• Objektivt: søket må settes opp slik at det ikke favoriserer enkelte funn
• Standardisert: man forholder seg til en standarisert måte å søke på
• Reproduserbart: ved å lese forskerens søkelogg skal man kunne gjenta søket og få (omtrent) samme svar

Hva bruker man systematiske søk til?

Man kan skrive oversiktsartikler om et emne. En oversiktsartikkel vil oppsummere funn og se etter likheter og forskjeller i de undersøkelsene som er omtalt.

Innen helsevesenet er det vanlig å lage fagprosedyrer. Da vil forfatterne ha søkt opp studier om f.eks behandling av liggesår og skrive en prosedyre for korrekt behandling på grunnlag av funnene i litteratursøket.

I arbeidet med en doktoravhandling er det mange som gjør et systematisk søk, enten til selve avhandlingen eller i forbindelse med artikler som skrives i løpet av doktorgradsarbeidet.

Noen masteroppgaver baserer seg på et fullstendig systematisk søk, men som regel vil masteroppgaver være basert på et forenklet systematisk søk.

Her er lenker til nettsteder hvor du kan utforske ulike organisasjoner som publiserer systematiske reviews – som igjen er basert på systematiske søk.

Cochrane

Helsefaglig, publiserer blant annet systematiske oversiktsartikler (systematic review) Evidently Cochrane: https://www.evidentlycochrane.net/. Her kan du lese om hva Chocrane reviews er: https://www.evidentlycochrane.net/what-are-cochrane-reviews/. Cochrane library: https://www.cochranelibrary.com/ Finn en review og se om du finner igjen informasjon om hvordan søk og utvalg av artikler er gjort .

Campbell

Produserer systematiske oversiktsartikler for forskningsbasert kunnskap innen sosialfagene:  https://campbellcollaboration.org/about-campbell/history.html Her ser du emnene de skriver systematiske oversiktsartikler innenfor: https://www.campbellcollaboration.org/better-evidence.html. Campbell publiserer også oversiktene i et open access tidsskrift: https://onlinelibrary.wiley.com/journal/18911803. Sjekk ut en artikkel og se om du finner informasjon om søk og utvalg.

Kunnskapssenter for utdanning

Det finnes ikke så mye på norsk, men ved Universitetet i Stavanger finner man Kunnskapssenter for utdanning. Sjekk ut hvilke kunnskapsoversikter de tilbyr, kan du finne informasjon om søket som er gjort?

• Har du et emne du selv ville gjort et systematisk søk på? Hvordan ville du satt det opp?

Booth, A., Papaioannou, D., & Sutton, A. (2012). Systematic approaches to a successful literature review. Sage.

Helsebiblioteket. (2016, 7. juni). Lage søkestrategi. https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/litteratursok/lage-sokestrategi