23 ting om å formidle på nett

Forrige Leksjon
Neste Leksjon

Ting 17 Lesersørvis på nett

23 ting om å formidle på nett Ting 17 Lesersørvis på nett

Av Sølvberget bibliotek og kulturhus, på oppdrag fra Rogaland fylkesbibliotek

Bilde av et forstørrelsesglass og teksten Oppdag

Lesersørvis på bibliotek

Lesersørvis er en verktøykasse til aktiv litteraturformidling. Det kan være fysisk formidling i biblioteket, enten en til en eller til grupper, men det kan også være ulike former for formidling på nett. I Lesersørvishåndboka kommer Vanja Øyrås inn på dette i kapittel 6 med den indirekte samtalen. For eksempel litteraturformidling gjennom utstillinger, bokbeskrivelser, lister og brosjyrer.

Finne en idé

All indirekte formidling starter med en idé eller et ønske om å formidle noe. Dette kan gjerne være utgangspunkt i noe som allerede skjer på biblioteket:

  • Når noe blir aktuelt Som for eksempel da boka Normal People ble tv-serie. Dette kan trekke nye lesere til biblioteket. Kanskje er de åpne for å lese noe som minner om Normal People.
  • Når en bok har lang venteliste Man kan samle bøker som har de samme appellfaktorene for å vise alternativer mens man venter på en populær bok. For eksempel «Liker du Jojo Moyes? Da bør du sjekke ut disse bøkene»
  • En brukergruppe som ofte spør etter det samme Gutter på mellomtrinnet spør ofte etter morsomme bøker. Vi har både «Likte du Gutta i trehuset?» og «Likte du En pingles dagbok»
  • Forfatterbesøk Kommer det en forfatter til biblioteket for å holde bokprat? Da kan man enten samle bøker med samme appellfaktorer, eller bøker som tar opp samme emner i en brosjyre.

På Sølvberget er utgangspunktet ofte at vi lager en Lesersørvisbrosjyre. Publikum bruker disse aktivt. Det er også en god hjelp for bibliotekarer som et referanseverktøy ved spørsmål fra lånere. Vi har et eget stativ for voksne, ungdom, mellomtrinn og barn. Brosjyrene våre ligger ute på nettsidene våre i PDF fritt til nedlasting for brukere og andre bibliotek. Brosjyren lan lages i Publisher eller i Canva, eller andre tekstredigeringsverktøy der man kan lage en passende mal. Innholdet i brosjyren kan brukes samtidig til å lage en fysisk bokutstilling i biblioteklokalene.

Ut på nett

Samtidig som man har laget brosjyre og utstilling er det enkelt å overføre dette til en nettartikkel. Da har du allerede utvalget av bøker klart, bilder kan man ta av selve utstillingen og beskrivelsene til bøker har man fått med innholdet i brosjyren.

Samme innhold kan også overføres til lister i digitale kanaler som:

  • Biblioteksystem
  • Allbok eller Bookbites
  • Libby

Her er eksempler fra Sølvbergets digitale lister:

  • Fra Allbok
  • Lesersørvis-brosjyre i bibliofilliste-versjon.
Et eksempel på anbefalingslister i Libby.

Listene, og bilder av utstillingene kan også løftes fram på Facebook, Instagram eller andre sosiale medier når det er aktuelt. På den måten spres Lesersørvis på ulike plattformer som vil nå ulike brukere.

Podkast og video

Podcast og YouTube er andre kanaler hvor det er mange brukere å nå på nett. Her snakkes det om bøker, forfattere, ulike tema og sjangere. Under kan du se noen eksempel på boktipsvideoer med utgangspunkt i Lesersørvismetoden:

Ingunn Øvrebo-Uldal anbefaler Forventning av Anna Hope. Som nevnt tidligere har vi også brosjyren «Likte du Normal People?» der denne boken også er nevnt.
Rebekka Hennum anbefaler Gul bok av Zeshan Shakar.
Mette Langeland anbefaler Vindbaroner av Hogne Hongset.

Søk gjerne opp Sølvbergets YouTube-kanal for å se flere videoer. Det er bare å bruke videoene i formidling, eller dele dem der det måtte være av interesse. Kanskje noen blir inspirerte til å filme inn sine egne boktips? Noen tips for å senke terskelen for å filme boktips:

  • Det gjør ikke noe at man blir litt personlig! Videoene kan godt ha litt ulikt uttrykk og personlig preg.
  • Det er en glimrende måte å trene seg opp til å snakke kort og konsist om en bok. Dette kan komme godt med i formidlingsarbeid i biblioteket.
  • Når man har skrevet bokomtale har man allerede et godt utgangspunkt for manus til film-boktips. Slik får man brukt sin bokkunnskap på to ulike plattformer.

Lyngby – Taarbæk bibliotekerne har laget en egen podkastserie som heter «Bogbrevkassen» hvor de oppfordrer sine lånere til å sende inn utfordringer i sin lesehverdag. Bibliotekarene skal løse dette ved » med udgangspunkt i dit brev fortælle om bøger og forfatterskaber, der kan øge din læselyst.»

Mange av podcastene til Sølvberget er tatt opp fra arrangementer. Slik får flere mulighet til å få med seg forfatterbesøk og andre lærerike foredrag enn de som var der fysisk.

Nyhetsbrev

Nyhetsbrev er også en mulighet for å formidle ut til lånere på nett. Nyhetsbrev er noe man må velge å melde seg på, dermed kan man være ganske sikker på at mottakerne er interessert i innholdet. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek produserer gode nyhetsbrev med en blanding av nyheter, aktuelle bøker og anbefalinger. Deres nyhetsbrev fra oktober kan sees her.

Lesersørvissamtale på nett

Mye av lesersørvisen på nett blir enveiskommunikasjon. Dialogen i skankene, eller lesersørvissamtalen er vanskelig å gjenskape på digitale plattformer. Diskusjon rundt bøker er flyttet til egne forum som Bokelskere, Goodreads og Facebook-grupper. Men det eksperimenteres mye for å gi lånere en form for lesersørvissamtale på nett også.

Et bibliotek som har lykkes med dette er det danske biblioiteket Lyngby Taarbæk. De har en take-away abonnementsordning på bøker. Lånere fyller ut et skjema med preferanser om hva de liker å lese, og bibliotekarene setter sammen skreddersydde bokpakker som kan hentes på biblioteket for eksempel en gang i måneden.

Seattle public library har en lignende ordning. Der fyller man ut et skjema som sendes inn, og bibliotekarene sender tilbake en liste med bokforslag.

Sølvbergets forsøk med hjembestilling under Korona

Da biblioteket var stengt under den første tiden med Korona prøvde Sølvberget en lignende bestillings-ordning. Da kunne lånere sende inn ønsker, både spesifikke bøker, og mer åpne ønsker der de prøve å forklare hva de liker å lese. Bestillingene var ofte fra hele familien samlet. Bibliotekarer plukket ut bøker, reserveringer, lånte ut, og kjørte hjem til folk. Dette ble satt utrolig stor pris på. Sølvberget har fått mange gode tilbakemeldinger på dette initiativet. Dette ga inspirasjon til å jobbe videre med en type åpen bestillingsfunksjon. Men den formen som ble brukt var veldig ressurskrevende. Kanskje det hadde vært bedre med en liste med bokforslag på epost? Eller at bibliotekarer finner bokforslag og reserverer disse for lånerer, men at de kommer og henter selv. Det er mange muligheter!

Bilde av en hånd som peker på en mobilskjerm og teksten Utforsk

Andre verktøy

Det er også laget et verktøy der man kan velge ulike appellfaktorer for å få opp bokforslag. Dette er nyttig både for brukere av biblioteket, og for bibliotekarer i formidlingssammenheng. Der kan man «browse» blandt et av hav bøker og klikke seg fram og tilbake og finne ulike forbinnelser mellom bøker. Den kan også være nyttig når man skal lage brosjyrer.

Utsnitt av laesekompas.dk

Her i Norge er det planer om å utvikle et kontrollert vokabular basert på appellfaktorene som kan implementeres i katalogpostene. Dette vil gi større mulighet for å finne readalikes direkte i bibliofil. Dette vil være nyttig både for bibliotekarene og lånerene som vil lete på egen hånd.

Bilde av en tankeboble og teksten Reflekter

Lesersørvis kan ha mange uttrykk, og kan brukes på ulike plattformer. Vår tankegang med Lesersørvisarbeidet på Sølvberget er at det vi lager skal kunne gjenbrukes og vises på flere steder. En utstilling med tilhørende brosjyre, nettsak, instagrampost og kanskje bokprat som også blir podcast. Slik blir inspirasjon og leserforslag synlig for et større publikum. Finnes det enda flere måter man kan gjenbruke formidlingsideene sine på?

Det er spennende at biblioteker eksperimenterer med ulike former for lesersørvissamtale og bestillingsfunksjoner for publikum. Kanskje er dette noe som er gjennomførbart på ditt bibliotek?

Bilde av en pil med et spørsmålstegn og teksten Quiz

Bilde av en kobling og teksten Kilder
Leksjoninnhold
Forrige Leksjon
Tilbake til Kurs
Neste Leksjon