Av Deichman, ved Eivind Rutle
I denne tingen skal du lære om den fantastiske formidlingsformen podkast. Hva er greia og hvordan får du din første podkast på lufta.
Ting 7 har tre deler
Hurra! Du skal lage
Podkasten er tv-seriens fantasifulle fetter, bokas barberte bror. For meg er den ofte perfekt balansert. Når jeg er for sliten til å plukke opp ei bok, men vil ha litt mer stimuli enn en gjennomsnittlig Netflix-serie byr på, da ligger podkasten der og deiger seg.
Jeg kan høre podkast nesten overalt. Det er ikke så omfattende å produsere som en film, og krever ikke utholdenheten man må ha for å lage bok.
Du kan være i gang med din egen podkast ganske raskt. Kjør kurs!
Hva er egentlig greia med podkast? Er det ikke det samme som radio? Godt spørsmål!
På mange måter er det jo likt. Det er folk som prater, og av og til musikk eller lydeffekter. Og mye av det som blir sendt på radio blir også lagt ut som podkast.
Her er noen fordeler med lydformatet, enten det er “radio” eller “podkast”:
Men podkast skiller seg også fra “vanlig radio” på noen måter:
Vi skal lage en podkast sammen.
Hvorfor? Neeei, vi liker å høre på podkast. Det hadde vært kult å lage en sjøl.
Så vi bestemmer oss for å gjøre det. Vi kjøper litt utstyr og kobler det sammen. Og så setter vi oss foran mikrofonene.
Men så?
Min erfaring er at lysten til å lage podkast godt kan komme før man vet akkurat hva den skal være. Det er helt greit. Men før vi setter oss foran mikrofonene er det noen ting det er lurt å tenke gjennom:
La oss gå gjennom spørsmålene ett for ett, og finne ut hva de betyr for vår podkast.
Hva vil jeg med podkasten?
Hvis noen bare går i gang med å prate uten å gi meg noen forventninger eller en retning, mister jeg interessen ganske fort.
Som podkastlytter vil jeg vite hva jeg skal forvente. Noen formater kjenner jeg så godt at jeg ikke trenger noen forklaring. RadioDok på NRK, for eksempel. Jeg vet at det kommer en historie som varer en stund, gjerne med ett menneske i hovedrollen, som jeg får mulighet til å bli kjent med og begynne å bry meg om.
Og nyhetene, selvfølgelig: Kortversjoner av viktige (og “viktige”) hendelser i Norge og resten av verden. Men de fleste podkaster har jeg ikke så tydelige forventninger til. Jeg trenger å bli fortalt hva som skal skje.
Her kommer et par eksempler på podkaster som forsøker å forklare hva de vil.
Først fra en av mine personlige favoritter: Berrum og Beyer snakker om greier. Hør på dette klippet fra første episode:
De forklarer ikke alle detaljer i hva dette skal handle om, men vi får tydelige forventinger. De skal snakke om greier. Det blir morsomt. Og de har ikke planlagt akkurat hva de skal si.
Her er et annet eksempel, fra en podkastepisode jeg laget for Barnebokkritikk.no:
Vi får ikke vite hva som skal skje i episoden, men vi får likevel et ganske tydelig frampek. Forhåpentligvis tydelig nok til å holde på oppmerksomheten litt til. Men vår nye podkast er det enda ingen som vet hva de skal forvente av. Så la oss finne ut av det.
Jeg har lyst til å lage en podkast om noe ikke hvem som helst kan lag. Jeg bor på Holmlia, så den skal lages herfra. Jeg opplever at området mitt ofte blir skjevt framstilt for resten av landet. Når jeg googler “Holmlia” er første treff en nettavisen-artikkel med tittelen “Å bo på Holmlia er som å bo på den marokkanske landsbygda”, og deretter et par artikler om ungdomskriminalitet. Jeg har lyst til å bidra med litt motvekt til dette.
Hva vil jeg med podkasten:
Jeg vil bidra til et mer sannferdig (og dermed mer positivt) bilde av heimstaden min Holmlia.
Hvem skal høre på?
Hvem ønsker du skal være ditt publikum?
I Bibliotekloven står det
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Det kan oversettes til: “Folkebilbliotekene skal formidle alt til alle”.
Kanskje litt upresist. Men det illustrerer et dilemma formidlere i bibliotekene står overfor ofte, eller i hvert fall et valg: Hva skal jeg formidle, og til hvem? Det er fristende å prøve å nå bredt ut. Hvem er målgruppa for podkasten vår? Alle! Ung og gammel, rik og fattig, by og land! Vi er inkluderende! Alle skal med! Men, som dere i bibliotekene vet bedre enn de fleste: Det finnes ingen bok som absolutt alle liker. Eller noe annet. Muligens med unntak av sukker og Tre nøtter til Askepott.
Hvis du setter deg som mål å nå alle er det fare for at podkasten blir så utvannet at du når ingen. La oss si at du lager podkasten “Boktips til alle”. Hvorfor skal jeg, mann (42), høre på den? Sjansen er stor for at mesteparten av innholdet er irrelevant for meg. Hvis jeg er ute etter treffsikre anbefalinger har jeg andre steder å lete.
Hvis du derimot lager en podkasten “Topp 50 bøker om å bygge platting” har du meg på kroken. Det potensielle publikumet er betraktelig mindre, men de du treffer, treffer du. Og å sikte smalt trenger ikke å bety at du treffer smalt. Et par eksempler fra toppen av hodet:
Hel ved av Lars Mytting, “En bok om hogging, stabling og tørking – og vedfyringens sjel”. Du får det ikke mye smalere. Ryktet er at mottakelsen i forlaget var så som så, og at sjefsredaktøren gjorde en byttehandel med redaktøren (som brant for boka): Du skal få lov å gi den ut, men da skal du sette prisen høyt. Fasiten i 2016 var at boka har solgt en halv million eksemplarer.
Skam på NRK. Serieskaper Julie Andem laget serien for ei meget spesifikk, smal målgruppe, nemlig jenter på 16 år. Det er ei målgruppe som til enhver tid utgjør sånn cirka 30000 folk. Fasit: Skam sprengte skalaen for seere på nett. Avslutningsepisoden hadde over 1 million seere, og serien er solgt til mange land.
Hvem skal være målgruppa for podkasten min, den fra Holmlia? Målet er å bidra til et mer positivt bilde av Holmlia, og da er det mange måter å gripe det an på.
Målgruppa kan for eksempel være de samme som liker og deler Nettavisens artikkel om at Holmlia er som landsbygda i Marokko. Men hvem er det? Hvis jeg skal være litt fordomsfull tenker jeg at de overlapper med dem som gjerne skulle hatt strengere innvandringspolitikk. Men hvordan treffer jeg dem? Og vil de høre på meg?
Et annet alternativ er å prøve å nå ferske barnefamilier i Oslo, den gruppa som vurderer å flytte ut av byen for å få større plass, for å fortelle dem at Homlia er et godt alternativ.
Et tredje alternativ er å lage en podkast for de som bor og liker seg på Holmlia. Altså de som er enige i utgangspunktet. Og selv om det hadde vært kult å overbevise dem jeg er uenig med, så kjenner jeg at den siste ideen trigger meg mest. Det er ei gruppe jeg klarer å se for meg, og som jeg tror vil ha lyst til å høre på denne podkasten. Og hvis noen i den gruppa liker den finnes sjansen for at den også sildrer ut til noen av dem det er vanskelig for meg å nå direkte.
Hvem skal høre på: Voksne holmliaboere som er glad i Holmlia.
Hva og hvem handler den om?
Du vet hva du vil og hvem du vil si det til. Men hva skal podkasten handle om?
La oss si at du har bestemt deg for å lage en podkast for å få flere interessert i strikking (“hva vil jeg”). Målgruppa er folk som har ledig tid innimellom og trenger litt tidtrøyte, som førstegangsforeldre i permisjon (“hvem skal høre på”).
Hva skal den handle om? Strikking, selvfølgelig. Men mer spesifikt? Kanskje kan den handle om politisk strikk? I hver episode inviterer du en strikkeaktivist som har brukt garn på veien mot et politisk mål. Eller statistrikk, hvordan strikketøy kan brukes til å gjøre komplisert matematikk mer forståelig. Eller hva med en serie hvor hver episode tar for seg en berømte mann som strikker (ja, Christopher Walken er på lista)?
Poenget er at selv om du vet hva du vil og hvem du vil nå, er det mange mulige hva podkasten kan handle om.
Holmlia-podkasten vår skal bidra til et mer sannferdig bilde av Holmlia, og henveder seg til folk som bor her. Hva kan den handle om? Det kan være en serie om viktige hendelser i Holmlias historie. Holmlia da det lå på landet. Den helhetlige byplanlegginga før utbygginga på åttitallet. Benjamin Hermansen. Eller en serie om ildsjeler på Holmlia, som Elvis Chi Nwosu og Marit Hermansen. Eller om fotball (det er nok proffspillere fra Holmlia til å starte vårt eget eliteserielag). Kanskje en reportasjeserie om alle de små nabolagene?
Hva skal skje?
Hvordan skal den typiske sendingen din være? Er det bare du eller er dere flere? Er det gjester? Skal alt skje live i studio, eller har du også forhåndsinnspilte reportasjer eller lignende? Sett opp en slags kjøreplan for sendingen, og da tar du samtidig noen overordnede valg.
Det minst tidkrevende er å gjøre sendingen som om det var live. Hvis noen snubler i ordene må de rette seg selv. Mellomtingen er å gjøre det i studio, men med større rom for klipping i etterkant. Hvis noen snubler begynner de på nytt, og så klippes det til.
Og så går det an å tenke større. En reportasje der du har med opptaker ut for å lete opp og intervjue folk som strikker på offentlig sted krever mer tid, men gir også mer smak, lukt og farge til strikkepodkasten.
Tenk på hva som kler din podkast. Det enkleste er ofte det beste. Noen av de største podkastene består av folk som sitter rundt et bord og preiker. Punktum. Sjekk podtoppen.no (de offisielle podkastlyttertallene for Norge). Min sjekk en tilfeldig dag (27. januar 2021) viste at 6 av topp 10-podkastene var sånne.
Og hvis det føles som om din podkast krever at du beveger deg ut i felten, så gjør du det. Det er ikke farlig å velge noen rammer selv om du ikke er sikker. Det er jo bare å endre dem siden. Når du har bestemt deg for disse tingene – hva vil jeg, for hvem, hva handler den om og hva skal skje – er det på tide å gjøre seg klar til opptak.
Du vet hva du vil. Nå er det på tide å gjennomføre!
Her skal vi gå gjennom det viktigste for at du skal få gode opptak: opptaksutstyret og stedet du gjør opptakene. Og så skal vi se litt på hva du gjør når du er i gang med selve opptaket.
I prinsippet kan du klare deg med en mobiltelefon midt på bordet.
Den tekniske kvaliteten er ikke det viktigste. Hvis du har noe på hjertet kan det trenge gjennom dårlig lyd. Hvis du derimot ikke har noe å si kan ikke den beste lyden i verden kamuflere det. I Ting 2 Kvalitet kan du finne ut mer om kvalitet.
Men – hvis den tekniske kvaliteten står i veien for lytterne blir det vrient. Her er et eksempel på lyd tatt opp med mobilen et stykke unna.
Her er et annet eksempel.
I det første eksemplet må du konsentrere deg for å få med deg hva jeg sier. I det andre kommer jeg helt inn i øret.
Ideelt sett vil du ha dette:
Mikrofon
Jo nærmere du sitter mikrofonen, jo nærmere øret oppleves du for den som hører på. Hvis flere deler på en mikrofon kan enten bare én snakke om gangen, eller dere må sitte lengre fra. Dette er hovedgrunnen til at det bør være en mikrofon per person.
Hvilken mikrofon skal du velge? Det finnes mengder av gode podkast-mikrofoner for forskjellige budsjetter, fra en knapp tusenlapp og oppover. Med litt kildekritisk innfallsvinkel til google-søket “best podcast microphone” kan du sirkle inn noen som passer budsjettet.
En ting du bør tenke over: Mikrofoner kommer i hovedsak med to typer tilkobling, xlr og usb.
XLR-mikrofoner krever en opptaker eller et eksternt lydkort (som vi kommer tilbake til)
USB-mikrofoner kan kobles rett til en datamaskin, og så kan du ta opp lyden der. USB-mikrofoner er ofte billigere, og siden de kan kobles rett i datamaskinen trenger du ikke opptaker eller eksternt lydkort. Den største ulempen er at det er knotete å ta opp lyd fra mer enn én mikrofon direkte i PC-en, så hvis du trenger to eller flere er det best å gå for xlr.
I tillegg trenger du mikrofonstativer. Poenget er å gjøre det enklest mulig å plassere mikrofonen riktig i forhold til munnen. Det vanligste er å spille inn podkast sittende rundt et bord, og da er det to typer stativer å vurdere.
Bordstativet er enklest og billigst. Studio-armen fungerer som armen på en skrivebordslampe, og gir deg flere muligheter til mikrofonplassering.
Det siste utstyret du kan vurdere til mikrofonen er et pop-filter. Det er en skive du plasserer foran mikrofonen, som har som oppgave å stanse de små lufteksplosjonene som kommer når du sier “p” og “t”, som kan gi støy hvis de treffer mikrofonen direkte.
Eksternt lydkort eller opptaker
Har du mikrofoner med xlr-tilkobling trenger du en måte å gjøre om det analoge mikrofonsignalet til et digitalt signal som datamaskina kan forstå. Du har to alternativer:
Et eksternt lydkort med xlr-innganger. Du kobler i mikkene og kobler lydkortet til ei datamaskin med en usb-kabel (som oftest). Du får lyden fra mikrofonene rett inn på datamaskinen, og kan for eksempel gjøre opptak av podkasten rett inn i et lydredigeringsprogram (vi kommer tilbake til gratisprogrammet Audacity om litt).
En lydopptaker. Pass på at den har nok mikrofoninnganger til at alle mikrofonene kan brukes samtidig. Du plugger i mikkene, stiller inn lydnivåer og trykker på record. Lyden lagres på et minnekort, og når opptaket er ferdig kan du laste lydfilene (som oftest i wav-format) over på en datamaskin og redigere dem. Mange nyere lydopptakere kan også brukes som eksternt lydkort.
Hodetelefonforsterker og hodetelefoner
Hvis podkasten inkluderer lyd fra andre kilder enn dere, for eksempel avspilling av opptak eller en telefon-gjest, er det lurt at alle har hodetelefoner.
Hodetelefoner gjør også at dere får hverandre på øret, og jeg synes det ofte bidrar til en intim stemning som kler mange podkaster. Men hvis budsjettet ikke tillater det er det hodetelefonene du klarer deg uten.
Så er spørsmålet hvor du skal gjøre opptak. Du vil et sted du får renest mulig lyd. Det betyr først og fremst to ting:
Støy er lett å forstå. Men la oss se litt nærmere på romklang. Hør på dette klippet:
Hører du at det er mye gjenklang fra rommet rundt? Her var jeg rett og slett ikke spesielt heldig. Vi tok opp i et møterom som hadde glassvegger på to sider, stål på de andre og ingen bokhyller, bilder eller andre ting på veggen. Lyden fra hun som prater sendes ut i rommet og reflekteres tilbake til mikrofonen. Romklangen bidrar til en følelse av at stemmen er lengre borte fra mikrofonen. Blir det mye klang er det rett og slett vanskelige å høre hva som sies.
Vi har to måter å hindre romklang på. Den første er å komme oss nærmere mikrofonen. Jo nærmere du er den, jo høyere blir den originale lyden av stemmen din relativt til klangen.
Den andre er å redusere de reflekterende flatene i rommet der du tar opp. Harde, glatte flater reflekterer mye lyd. Jo mer det er på veggene – bokhyller, tepper, bilder – jo bedre. Du vil bli overrasket over hvor mye av den gode podkastlyden du hører der ute som er spilt inn inne i noens klesskap. Klærne absorberer lydbølgene i stedet for å reflektere dem, og dermed blir det “tørr lyd”, altså ren lyd uten refleksjoner.
Her er et eksempel på lyd jeg har tatt opp i klesskapet:
Du har utstyret og et sted å være. Da kan vi gjøre oss klare til opptak.
Rigg opp utstyret
Finn et bord som gjør at alle kan ha øyekontakt. Sett opp mikrofonene. Som tommelfingerregel er det fint med en knyttneves avstand mellom mikrofonen og munnen. Så skal resten av utstyret kobles sammen. Her er et enkelt koblingsskjema:
Har du et eksternt lydkort i stedet for opptaker må du også ha ei datamaskin. (Les mer om programvare du kan bruke til det senere i kurset)
Test lyden
Når alt er rigget opp tester du om du har lyd fra alle mikrofoner og i alle hodetelefoner.
Du må også sette deg inn i hvordan opptakeren virker. Det ideelle er om hver mikrofon blir lagret i sitt eget, separate spor. Da blir det enklere hvis du skal gjøre etterarbeid (klipping og lydjustering). Hvis for eksempel en av personene prater høyere enn de andre er det enkelt å jevne ut hvis du har hver person i et separat spor, og vanskelig hvis mikrofonene er mikset sammen til ett spor.
Så må du sjekke nivåene fra mikrofonene. Du kan justere lyden inn (ofte kalt “gain”). En og en person snakker og prøver å tenke det høyeste hen vil snakke. På opptakeren har du en eller annen form for lydnivå-meter, som for eksempel ser sånn ut:
Har den farger er det gjerne et grønt, et gult og et rødt område. Du vil at de høyeste lydene ikke skal opp i det røde området. Hvis lydmeteret går helt til enden blir lyden overstyrt, som betyr at du får støy i opptaket. Det er altså bedre å stille lyden så du har litt å gå på.
Stille! Opptak!
Lyden er stilt inn. Da er det bare å sette seg på plassene sine og trykke på record. Det er lurt å la opptaket gå litt både før dere begynner og etter at dere er ferdige. Følg med på lydmeteret underveis, og hvis du ser at en av mikrofonene overstyres eller er alt for lav stiller du på lyden.
Hva gjør du hvis dere må bryte underveis, for eksempel for å ta noe om igjen? Du kan godt stoppe og starte opptaket igjen, men min erfaring er at det er greit å la opptakeren gå og så ta bort det som ikke skal brukes i redigeringen etterpå. Da ender du med én fil i stedet for mange.
Det er mye det er gøy å lære seg mer om når du er i gang, som ikke inngår i denne kursmodulen, som intervjuteknikk og dramaturgi. Men hvorfor ikke bare kaste seg ut i det og jazze seg gjennom?
Råopptaket er klart. Det befinner seg på et lite minnekort. Nå skal vi gå gjennom de siste tingene som må til for å nå fram til publikum: pussing, publisering og spredning.
Klippe, klippe, klippe
Hvordan gikk opptaket? Tok dere opp hele podkasten i ett eller ble det mye stopp?
Uansett er det fint å ta lyden gjennom et lydredigeringsprogram. Der kan du gjøre minst tre ting:
– klippe bort det som ikke skal være med
– justere lydnivået slik at alle høres like høye ut
– legge på lyd som ikke var med i opptaket, for eksempel vignettmusikk
For å gjøre det trenger du et lydredigeringsprogram. Det finnes mange å velge mellom. Noen av de mest utbredte er Avid Pro tools, Adobe Audition og Apple Logic pro. Hvis du vil skaffe deg et overblikk kan du google “DAW” (digital audio workstation).
Det mest utbredte gratis-alternativet er open source-programmet Audacity.
Hvis du ikke allerede har et annet program foreslår jeg at du begynner med Audacity, som kan lastes ned her (for både Windows, macOS og Linux). De har sine egne tutorials, i tillegg til at det finnes et stort samfunn rundt det som lager opplæringsvideoer, så veien fram til å lære det er ganske kort.
Vi skal ikke gå i dybden på noen av dem her, fordi alle har sine krinkler og kroker. Men i videoen under skal jeg kjapt vise noen av prinsippene som gjelder for de aller fleste redigeringsprogrammer.
Alt jeg gjorde i videoen kan gjøres i alle lydredigeringsprogrammer. Har du kontroll på dem kommer du langt på vei mot en podkast som høres bra ut. Enten du bruker Audacity eller andre programmer finner du haugevis av tutorials på youtube.
Trenger du musikk og lydeffekter? Det finnes mye du kan google deg til av låter og lyder med creative commons-lisens. For lydeffekter er freesound.org et godt startsted. Hvis du jakter på musikk finner du tips og lenker videre hos creativecommons.org.
Når podkasten er ferdig klippet gjør vi oss klare til å publisere den. Da vil du ha ut den ferdige miksen som ei mp3-fil. Dette er grei skuring i de fleste lydredigeringsprogrammer. Stort sett velger du noe i retning Fil->Eksport->Mp3.
Podkasten er ferdig! Nå gjelder det å gjøre den tilgjengelig for så mange som mulig. Da er det to ting du må gjøre:
Hvor skal podkasten bo?
Du vil at podkasten din skal være tilgjengelig alle steder hvor folk lytter – iTunes, Spotify, Pocket casts osv. Og det kommer vi tilbake til. Men først må podkastfila di ha et sted å bo.
Det tekniske er ikke så viktig å kunne, men kort fortalt: Podkasten din må ha en rss-feed som gir all nødvendig informasjon, som tittel, beskrivelse, bilde, episodenavn, og ikke minst: lenke til lydfila. Det er denne feeden som blir plukka opp og videreformidla av iTunes, Spotify osv., de har ikke selve podkastfila liggende. Den laster du opp bare én gang, til ett sted.
Det finnes mange plattformer, for eksempel Acast, Soundcloud og Zencast. De fleste gjør det enkelt å sette opp podkasten slik at alt blir riktig.
Registrer podkasten
Når fila er trygt på plass vil du at flest mulig skal få tilgang til den. Det finnes mengder av apper å høre podkast gjennom, som Apple podcasts, Pocket casts, Stitcher og Downcast. Også Spotify har gjort podkaster til en integrert del av appen sin.
Men i utgangspunktet dukker ikke podkasten din opp der bare fordi det finnes en rss-feed. Du må registrere den. Før du kan registrere podkasten er det noen ting du må passe på at er på plass:
Mange av hosting-plattformene tilbyr automatisk registrering av podkasten din hos de store plattformene, så benytt sjansen. Hvis du skal gjøre det selv har jeg gjort meg et par erfaringer:
Hos de fleste plattformer (og kanskje særlig Apple). Kan de ta litt tid å bli registrert, fra dager til en uke. Derfor er det lurt å være ute i god tid før podkasten skal lanseres. Jeg går ikke inn på det tekniske her, men hvordan du går fram er lett å google seg til.
Nesten i mål! Bare en siste ting:
Skaff deg lyttere
Det holder ikke at podkasten din finnes. I følge podtoppen.no kommer det over 500 norske podkastepisoder hver uke. Da er det mye som forsvinner i mylderet.
Du må nå ut til lytterne dine, få dem nysgjerrige og servere dem lenke til podkasten din.
Heldigvis har du for lengst bestemt deg for hvem du har lyst til å nå. Så nå må du finne de beste måtene å nå dem på. Det er ikke en del av denne tingen. Men nå er du påmint!
Bibliotekene og dere som jobber der bobler over av godt innhold. Podkast er en effektiv og ganske enkel måte for å dele dette med flere. Jeg håper Ting 7 Podkast har vært litt inspirerende.
Lykke til!
Fra webinar om Ting du må vite den 16. mars:
Eivind sine tips til verktøy som enkelt utvider mulighetene dine når du skal redigere lyd og video:
Filmen ble vist på webinar om å Bli venn med teknologien den 23. mars.