Ting 8 Visuelle virkemidler
Av Viken fylkesbibliotek
Ting 8 tar for seg det visuelle aspektet ved digital formidling. Det handler om formidling, kommunikasjon og informasjon ved hjelp av bilder og synsinntrykk, og om hvordan det visuelle inntrykket og den visuelle utformingen kan nå og påvirke mottakeren. Digital formidling kan foregå på mange måter og kan gjøres tilgjengelig på mange plattformer. Sosiale medier kan brukes til å etablere og vedlikeholde kontakt på tvers av ulike grupper i samfunnet og også med samarbeidspartnere, slik at publikum finner bibliotekenes tilbud på PC-er, mobiltelefoner, nettbrett og informasjonsskjermer.
I denne leksjonen berøres elementer som også omhandles i flere av de andre leksjonene i dette nettkurset.
Mange bibliotek har allerede vært på sosiale medier lenge, og stadig nye kommer til. I det etter hvert enorme tilbudet av digital formidling som er blitt tilgjengelig handler det om å nå sitt publikum. Vi bombarderes med visuelle inntrykk i hverdagen og må stille oss spørsmålet: Hvordan skal bibliotek bli lagt merke til?
Det finnes ikke ett fasitsvar på dette. Bibliotek er ulike, folk er forskjellige og vi har alle vår smak, ulike preferanser og estetisk sans. Det gjelder for både formidler og mottaker. Sitat fra Store Norske Leksikon: “Estetikk i vid forstand reflekterer over vår sanselige måte å være i verden på.” Opplevelsen av estetikken er ikke alltid bevisst hos mottakeren. Likevel kan estetikken, eller mangelen på den, påvirke.
Det viktigste er å være klar over at det visuelle appellerer til følelser og sanser. Klarer vi i tillegg å trigge nysgjerrigheten, vil det øke motivasjonen hos publikum.
Vi skal jobbe for at lokalsamfunnet opplever at biblioteket er deres. Bibliotekets kontakt med publikum i form av digital interaksjon og deltakelse er mer verdt enn rene likes. Selv om budskapet er bra, vil få eller ingen bli engasjert av det, om det ikke formidles på en god måte.
Første steg på veien for å kommunisere med eksisterende brukere og tiltrekke nye brukere skjer ofte ved bruk av visuelle virkemidler. Det handler for eksempel om logoer, typografi, fargepalett, ikoner, illustrasjoner og profilbilder i alle bibliotekets kanaler. Det kan være nettsider, Facebook-sider, Instagram-kontoer, nyhetsbrev og lignende.
Noen bibliotek er bundet av kommunenes eller eiernes føringer, som for eksempel egne profilprogram, mens andre står friere i sin kreative utforming.
Vi kan si at alle de tidligere nevnte virkemidlene er med på å skape bibliotekets visuelle profil, eller bibliotekets ansikt, og dermed bidrar til å vise publikum hvem avsenderen er. Dette kan du også lære mer om i Ting 21 Markedsføring.
Neste steg er bruk av foto, video og illustrasjoner. Det er i hovedsak bilder som fanger oppmerksomheten først og som kan være avgjørende for om budskapet blir oppfattet som interessant og relevant. Bildet har en funksjon ved at det spiller på følelser og forsterker sosiale relasjoner, og belyser ens sosiale gruppering og kulturelle tilhørighet. Virkemidlene kan forsterke og tydeliggjøre budskapet når man skal formidle og kommunisere med publikum.
Hvis innlegg blir veldig teksttunge kan motivasjonen for å lese dale raskt om ikke essensen i innlegget kommer tydelig frem, eller at et bilde har kommunisert hva innlegget handler om.
Når man bruker bilder bør man vurdere om det er samsvar mellom budskapet og hva bildet formidler. Skal det reklameres for et bokbad for barn er det ikke så lurt å bruke bilder av voksne som leser. Skal det informeres om bibliotekets tilbud er det fint å vise et bibliotek med liv og røre, og ikke et tomt lokale. Hvis temaet som presenteres er sorg, passer det dårlig med et bilde av en smilende bibliotekansatt. Virkemidlene må passe sammen og skape en helhet som forsterker budskapet.
Bilder med mennesker på er oftest de som blir best lagt merke til. Det kan handle om identifikasjon og at andre mennesker pirrer nysgjerrigheten vår.
Før man legger ut egne bilder og videoer bør man for eksempel vurdere:
- Er de aktuelle og relevante?
- Er det samsvar mellom budskap og bildebruk?
- Hva sier de om avsender (biblioteket)?
- Bør bildet/bildene eller videoen/videoene redigeres?
- Ville du blitt engasjert om du så dem?
Be gjerne en kollega se over bilder og videoer før de legges ut.
Det er også lurt å huske at bildekvaliteten, altså bildeoppløsningen, må være god slik at bildene og videoene ikke blir uskarpe. Bilder og videoer kan forbedres ved enkel redigering, som å justere på lys og farger eller å bruke beskjæring. Redigeringsverktøyer gir også tilgang til filter, legge på tekst og andre effekter. Ser man at bilder og videoer har behov for ytterligere redigeringsarbeid enn det man har, finnes det mange tilgjengelige programmer, noen er gratis og mange må kjøpes.
Dette kan du lære mer om i Ting 5 Universell utforming, Ting 6 Plattformer, Ting 9 Ta gode bilde med mobiltelefonen, Ting 10 Videoproduksjon for ferskinger og Ting 11 Videoboktips.
Vi utfordret Astrid Valen-Utvik til å dele sine beste råd om det visuelle og hva bibliotekene bør tenke på før de publiserer på sosiale medier, og reflektere over hva de publiserer, hvorfor og hvordan bruke det visuelle for å fange publikums oppmerksomhet. En ytterligere utfordring var at hun fikk 15 minutter til rådighet.
Astrid har jobbet lenge med bedrifters hverdagskommunikasjon og sosiale medier, og hun har laget denne presentasjonen for oss:
Du følger kanskje en gruppe på Facebook, en blogg eller en Instagram-konto. Hvorfor gjør du det? Er det fordi du er interessert i temaet? Liker du å se på bildene? Hva var det som fanget oppmerksomheten din første gang? Hvorfor fortsetter du å følge den/dem?
Med dette i tankene, – se for deg at du skal promotere et arrangement, en eventyrstund på nett eller et kommende forfatterbesøk. Hvordan vil du gå frem?
Budskapet: Hva vil du formidle? Er det aktuelt? Er det relevant?
Målgrupper: Hvem er det du henvender deg til? Er det generelt til alle eller til spesifikke grupper?
Visuell profil: Er bibliotekets visuelle profil gjenkjennelig og konsekvent?
Appellfaktorer: Appellerer de visuelle virkemidlene til følelser, vil de trigge nysgjerrigheten?
Lokasjon: Tenk etter hvilken stemning omgivelsene gir. En nøytral bakgrunn tar ikke oppmerksomheten fra fremføringen.
Lyssetting: Sørg for jevnt lys, helst dagslys, og unngå lyskilde bakfra (eks. vindu), nedenfra eller ovenfra (med mindre du er ute etter en spesiell effekt). Se til at det er mest lys på ansiktet.
Komposisjon: Tenk på kameravinkelen, pass på at kameraet ikke er plassert høyere eller lavere enn fokuspunktet. Bygg eventuelt opp PC-en sånn at opptaket er rett forfra. Sørg for et stødig underlag og fjern visuell støy.
Format: Vurder format og utsnitt ved bruk av foto og video. Hva er mest hensiktsmessig av bredde- eller høydeformat? Er det plass til teksting, og plass til å legge på en illustrasjon eller en logo?
Lyd: Vurder å kjøpe en mikrofon, innebygde mikrofoner i PC-er og mobiltelefoner er ofte ikke gode nok. Forsøk å finne et rolig sted uten for eksempel trafikkstøy, ventilasjonssystemer, radio og lignende.
Teksting: Ved bruk av videoer bør det legges på tekst, og det kan være lurt å ikke blande for mange fonter.
Bilder: Bruk bilder med god oppløsning, slik at de ikke blir uskarpe på forskjellige skjermer.
Video: Få og hold oppmerksomheten til den som ser/hører på. Se rett inn i og henvend deg til kameraet. Er dere flere i en samtale, ha naturlig kontakt med hverandre og lat som om kameraet ikke er der. Vær forberedt og lag manus, men ikke les. Manuset skal være en støtte.
Prøv. Øv. Smil! Evaluer og prøv igjen.
Hva er godt visuelt innhold? – PDF av Astrid Valen-Utvik
Om digital formidling av to venninner som studerer kommunikasjon. Fjerde steg tar opp det visuelle
Reklame for Oppdal Bibliotek – YouTube Et eksempel på god planlegging (fra 2014)
Bilderedigeringstips (NRK)
Underholdende eksempler fra landets aviser på Instagram