Samarbeidshjulet. Kombinasjonsbiblioteket – fra plan til praksis.

Søknad

Mål

Utvikle en varig samarbeidsmodell for kombinasjonsbibliotek, slik at biblioteket vil fungere best mulig for både skolesamfunnet og lokalsamfunnet.
Utvikle et samarbeidshjul som danner grunnlaget for et best mulig bibliotektilbud til elever og lærere gjennom hele året. Samarbeidshjulet skal konkretisere ansvar for planlegging og gjennomføring av fysiske og digitale aktiviteter på alle trinn. Samarbeidshjulet skal implementeres i bibliotekets- og skolens daglige drift.
Ta i bruk ny plan for skolebibliotek i Malvik (2021), implementere planen i det daglige arbeid og tilpasse planen til bruk i kombinasjonsbibliotek.
Videreutvikle arbeidet som er gjort i prosjektet «Skolebiblioteket i ungdomsskolen – skolens hjerte og hjerne» som fikk støtte fra Udir i 2021. Konkretisere og formalisere arbeidet i en samarbeidsmodell og et samarbeidshjul som vil fungere for kombinasjonsbibliotek spesielt.

Beskrivelse

Malvik kommune har i to runder fått støtte fra Udir til arbeidet med å styrke skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering. I 2020/2021 gikk satsningen mot barneskolene og i 2021/2022 blir arbeidet rettet mot ungdomsskolene. Vi har to ungdomsskoler i Malvik, hvorav den ene er i kombinasjon med folkebiblioteket. I arbeidet med prosjektet har vi sett behovet for mer konkret arbeid rettet mot nettopp kombinasjonsbibliotek. Det har ikke vært mye å støtte seg til av utviklingsarbeid gjort opp mot dette, så vi ser klart potensialet for å utvikle noe som også kan være til nytte for andre. Vi ser nå muligheten for å utvikle en varig modell for samarbeidet mellom skole og folkebibliotek, og samtidig utvikle et samarbeidshjul som implementeres fast i skolens- og bibliotekets arbeidshverdag.

En samarbeidsmodell vil inneholde konkrete faktorer for ansvarsområder, ressurser og organisering. Hvilke ansvarsområder har skolen (ledelse, lærere og skolebibliotekar) og hvilke ansvarsområder har ansatte i folkebiblioteket (leder og bibliotekarer). Samarbeidsmodellen vil også eksempelvis si noe om samarbeidsutvalg, tidsbruk, møteplan, budsjett, innkjøp og trivselsregler. Målet med modellen er å oppnå en helhet – hvor alle har felles mål, felles forståelse, felles kompetanse og felles rutiner. Samarbeidsmodellen vil være kombinasjonsbibliotekets tillegg til kommunens overordnede utviklingsplan for skolebibliotek. Det vil settes ned en arbeidsgruppe med deltakere fra både skole og bibliotek. Det vil være en prosjektleder som koordinerer og har hovedansvaret for arbeidsflyten i gruppa. Prosjektlederen vil sammenfatte arbeidsmodellen i et skriftlig dokument når arbeidet er avsluttet.

Et samarbeidshjul vil være et konkret arbeidsdokument for lærere og bibliotekarer som beskriver faste og konkrete aktiviteter gjennom året. Hva skal skje, når skal det skje, hvilke klassetrinn og hvem har ansvar for planlegging og gjennomføring. Aktivitetene i samarbeidshjulet må utvikles i et samarbeid, og vi ønsker i et utviklingsår at dette koordineres av prosjektstillinger i både skole og folkebibliotekbibliotek, for å sikre god forankring og de beste forutsetninger for å bli varig implementert. Samarbeidshjulet tar utgangspunkt i læreplanen, skolens årsplan og Utviklingsplan for skolebibliotekene i Malvik (2021) (vedlegg).
I arbeidet med lesestimuleringsprosjektet har det kommet opp punkter vi ønsker å ha med i et samarbeidshjul:
Faste bibliotektimer på hvert trinn.
Faste prosjekter på hvert trinn hvor biblioteket tilrettelegger ekstra for faglig fordypning.
Leseambassadører – elever som bidrar på biblioteket og sprer litteratur ut i klasserommene.
Konkrete lesestimuleringsarrangementer som for eksempel LitteraTUR (vedlegg).
Boktips ut i klasserommet.
Bokkasser etter tema ut i klasserommet.
Fagbokprosjekt – hvordan bruke fagboka.
Digitale tekster og digital formidling.
Kildekritikk – kurs på faste trinn.
Aktiviteter etter skoletid.
Barnebokbad – hvor målet med metoden er å gi en positiv opplevelse med litteratur, uavhengig av leseferdigheter og uavhengig av om du som leser liker boken eller ikke. I tillegg er det et mål å heve kvaliteten på litterære samtaler, der teksten – både hva den handler og dreier seg om – står i fokus (barnebokbad.no).
De eldste elevene leser for de yngste – elever på 10. trinn leser for elever på 1.trinn «Lesemøtet som arena for utvikling av litterær kompetanse» (Monica Mitchell, 2018).

Når det kommer til kombinasjonsbibliotek finnes det mange av dem rundt om i landet, men lite metodikk å lene seg på. Trøndelag fylkesbibliotek oppretter i disse dager et forum for kombinasjonsbibliotekene i grunnskolen. I samarbeid med fylkesbiblioteket ønsker vi at dette arbeidet også kan få ringvirkninger i andre kommuner. Det jobbes med noe av dette i samarbeidsprosjektet «Sammen om forsterket leseinnsats og tydeligere bibliotek» i kommunene Tydal, Røyrvik og Høylandet. Prosjektet er koordinert av Trøndelag fylkesbibliotek. Vi ønsker å søke samarbeid med disse kommunene for å kunne dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer.

I Malvik kommune har vi også en folkebibliotekavdeling i kombinasjon med videregående skole. Utgangspunktet for arbeidet med skolebibliotek er litt ulikt, da den videregående skolen kjøper bibliotektjenester fra Malvik kommune, men overføringsverdien på deler av arbeidet som tenkes inn i dette prosjektet er allikevel stor. Vi har en unik mulighet til å se utviklingen av skolebibliotekdelen av kombinasjonsbibliotek under ett, og gi elevene på både ungdomsskolen og videregående skole bedre bibliotektilbud. Dette vil også være positivt med tanke på høyere utdanning.