Utlysningen og behandlingen for 2022 er over. Her finner du utlysingsteksten og opplysninger om søknadene for 2022
- Hvem kan søke?
- Mål med utlysningen
- Hva kan det søkes om?
- Krav til innhold i søknaden
- Nasjonalbibliotekets prioritering
- Ofte stilte spørsmål om utlysning og søknadsprosess
Moderne bibliotek skal være aktivt til stede i samfunnet og skal være for alle. Folkebibliotekene er fristeder med tilgang til kunnskap og kultur. Bibliotekene må stadig utvikles for å nå nye brukere. I kjernen av driften ligger litteratur og lesing, men og å legge til rette for kunnskapsformidling både digitalt og fysisk. Det er viktig at den positive utviklingen vi har sett rundt digital formidling det siste året videreutvikles. Gjennom nasjonal bibliotekstrategi foreslås det grep for å nå fram til flere, også de som selv ikke oppsøker biblioteket.
Dagens bibliotek er ikke relevante i morgen. Derfor trengs revitaliserte bibliotek som driver aktiv formidling og er nytenkende i sine metoder for å nå fram til alle.
1. Hvem kan søke?
Nasjonalbiblioteket inviterer folkebibliotek og fylkesbibliotek til å søke om midler til aktiv formidling for 2022. Biblioteket må drive i samsvar med Lov om folkebibliotek. Skolebibliotek og universitetsbibliotek kan ikke være søkere, men de kan gjerne være med i et samarbeid med et folkebibliotek.
2. Mål med utlysningen
Utlysingen tar utgangspunkt i Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023, hvor målet med midlene er å styrke formidlingen i bibliotekene ved
- å få flere til å lese og øke utlånet fra bibliotekene
- å drive oppsøkende bibliotekvirksomhet, dvs. at lesingen, litteraturen og biblioteket synliggjøres på arenaer der det er mulig å nå grupper som ikke leser, bl.a. på skolen
- å utvikle metoder for digital formidling
- at folkebibliotekene bygger erfaringer og kompetanse og prøver ut metoder for formidling som på sikt vil kunne føre til daglig drift
- å utvikle folkebibliotekenes formidlingstilbud om litteratur til alle uavhengig av funksjonsnivå
3.Hva kan det søkes om?
A. Folkebibliotek
Folkebibliotek kan søke om inntil kr. 75 000 til personalressurser til nye formidlingstiltak.
Personalressursene kan brukes til:
- frikjøp av bibliotekpersonale slik at personalet kan engasjere seg sterkere i litteraturformidling til nye brukergrupper eller oppsøkende bibliotekvirksomhet
- samarbeid mellom bibliotek og/eller andre relevante organisasjoner slik at flere bibliotek bruker mer tid på formidling
- utvikling av bibliotekets digitale litteraturformidling
Tiltakene skal være ett-årige.
Det vil bli lagt vekt på utviklingstenkning hos søkerne i søknaden. Kommuner oppfordres til å samarbeide om felles søknader. Ved samarbeid kan samlet søknadsbeløp være høyere enn kr. 75 000.
Det kan ikke søkes om midler til klasse- eller barnehagebesøk i biblioteket og andre tiltak/ arrangementer med preg av ordinær drift, etablerte tjenester (f.eks. Boken kommer), honorar til eksterne forfattere/foredragsholdere, kompetanseutvikling, markedsføring, inventar og datautstyr, medieinnkjøp og bevertning.
B. Storbybibliotek
Storbybibliotek kan søke om inntil kr. 400 000 per år til personalressurser for deling av ressurser, formidlere og formidlingsopplegg (jf. Nasjonal bibliotekstrategi, pkt. 4.2). Tiltakene kan være ett- eller toårige. Søkere må samarbeide med minst to kommuner. Det blir lagt vekt på utviklingstenkning hos søkerne.
Som storbybibliotek defineres bibliotek i kommuner med mer enn 70 000 innbyggere.
Det kan ikke søkes om midler til klasse- eller barnehagebesøk i biblioteket og andre tiltak/ arrangementer med preg av ordinær drift, etablerte tjenester (f.eks. Boken kommer), honorar til eksterne forfattere/foredragsholdere, kompetanseutvikling, markedsføring, inventar og datautstyr, medieinnkjøp og bevertning.
C. Fylkesbibliotek
Åpen for fylkesbibliotek. Det kan søkes om inntil kr. 300 000 per år til tiltak for å styrke formidlingskompetansen til bibliotekansatte (jf. Nasjonal bibliotekstrategi, pkt. 4.2). Tiltakene kan være ett- eller toårige. Tiltakene må knyttes opp mot det 2-årige samarbeidsprosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek, og ikke overlappe, men utfylle dette prosjektet. Fylkesbibliotek oppfordres til å samarbeide om søknader.
Søkere som av ulike grunner ikke kan bruke de oppgitte kategoriene for søknadskjema kan ta kontakt med bibliotekutvikling@nb.no for mer informasjon.
4. Krav til innhold i søknaden
Søknaden sendes ved hjelp av nettskjema, som blir tilgjengelig i august 2021. Dette er hovedopplysningene som skal fylles ut: Opplysninger om søker, søknadstittel, mål, bekrivelse av tiltaket, budsjett og søknadsbeløp. Søknadsteksten må inneholde:
- en henvisning til gjeldende plan om å styrke og utvikle formidlingsaktiviteten
- en kort omtale av eventuell plan for videreføring av tiltaket
- effektmål for formidlingstiltaket
Andre spesifikasjoner
- Hver kommune/fylkeskommune leverer kun én søknad, alene eller i samarbeid med andre. Storbybibliotek kan levere søknader i både kategori A og B.
- Kommuner kan både levere egen søknad og delta i samarbeid med storbybibliotek (kategori B) eller fylkesbibliotek (kategori C).
- Egenfinansieringen bør utgjøre minst 20 prosent av samlet budsjett.
Søknadsfristen var 11. oktober 2021
Se opptaket av nettseminar den 20. september som handlet om hvordan søke midler til aktiv formidling.
Les alle ofte stilte spørsmål om søknadsprosessen her
5.Nasjonalbibliotekets prioritering
I prioritering mellom søkere vil Nasjonalbiblioteket legge vekt på følgende:
Tiltak bidrar til mål med utlysningen. Se Mål med utlysningen.
Det søkes om midler til relevant formål. Se Hva kan det søkes om?
Krav til innhold er ivaretatt. Se Krav til innhold i søknaden.
Søker har fulgt retningslinjer under Andre spesifikasjoner.
Om prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotek
Nasjonalbiblioteket disponerer prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling i norske folke- og fagbibliotek. Rammene for prosjekt- og utviklingsmidlene blir fastsatt av Nasjonalbiblioteket i tråd med disponering av spilleoverskudd fra Norsk Tipping og føringer i Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023. Bibliotekstrategien legger opp til at prosjekt- og utviklingsmidlene skal disponeres til tre hovedområder: 1. Formidling i bibliotekene 2. Samarbeid og nyskapende utviklingsprosjekter i bibliotekene 3. Felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket. Se også de formelle betingelsene for å motta utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket.