Nasjonalbiblioteket har fått henvendelser om bruk av generativ KI som et supplement i bibliotekenes formidlingsaktivitet. Vi vet at mange folkebibliotek ønsker å a ta i bruk KI-modeller som et nytt verktøy i formidlingsarbeidet.
Vi har laget en veiledning med oversikt over de opphavsrettslige problemstillingene folkebibliotekene bør tenke gjennom før de setter i gang slik aktivitet.
Bruk av KI-modeller i formidlingen er ikke ulovlig i seg selv, men reiser etiske spørsmål
Det å bruke store generative KI modeller til å generere materiale som ledd i bibliotekenes formidlingsaktivitet er nok ikke i seg selv ulovlig i dag.
Samtidig er det åpenbart etiske problemstillinger man må ta i betraktning. Bruk av slike modeller er heller ikke ukontroversielt. Det er pågående rettssaker om den opphavsrettslige stillingen til de største modellene. Det vil også komme nytt regelverk om dette i Norge med implementeringen av den såkalte KI-forordningen. Det er med andre ord mye som skjer, og bare å følge med.
Hva må bibliotek være oppmerksomme på?
Selv om det i seg selv ikke er ulovlig å bruke modellene betyr ikke det at alle modellene som tilbys er like trygge. Hvis man selv skal legge inn vernet materiale i en modell, bør man være bevisst på hvordan modelltilbyder vil bruke dette materiale videre. Om de for eksempel vil bruke det til å trene modeller.
Det foreligger i dag reell opphavsrettslig usikkerhet om KI-generert materiale krenker åndsverk ved å gjengi vernede trekk fra materiale modellene er trent på. Det er også usikkert om man da medvirker til modelltilbydernes opphavsrettsbrudd ved å bruke deres modeller. (Se mer om dette under.)
Siden modelltreningens lovlighet er fortsatt er et åpent spørsmål, er det vanskelig å snakke om at man da medvirker til opphavsrettsbrudd.
Råd fra Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket ønsker ikke å unødig begrense positive og kreative initiativ i folkebiblioteksektoren som vil bruke store generative modeller.
Formålet med denne veiledningen er å bidra til at bruken skal kunne skje med økt bevissthet om hvordan opphavsretten påvirker slik aktivitet. Ønsket er å bidra til at dette baseres på solide vurderinger, god praksis og interne retningslinjer. Dette for å forhindre at man tråkker feil, etisk eller juridisk, i et felt som er i rivende utvikling, og som per i dag gjennomgår store omveltninger.
Krenkelsesvurdering- hva innebærer en krenkelse?
Åndsverklovens 3 sier at det er opphaver har enerett til å:
- fremstille eksemplar av sitt åndsverk,
- og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.
Utnyttelse av åndsverk krever derfor hjemmel i lov eller i avtale med rettighetshaver. Har man ikke hjemlet sin utnyttelse, foreligger det en opphavsrettslig krenkelse.
Det er ikke bare rene gjengivelser av åndsverk som er vernet. Det kan også foreligge en krenkelse dersom man har endret verket. Åndsverkloven § 3 siste ledd presiserer at eneretten omfatter åndsverket «i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller annen bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk». Eksempler på endrede verk er oversettelse, filmatisering osv.
Dersom det skapes nye selvstendige verk, hvor trekk av det opprinnelige ikke går igjen, eller der det kun brukes ikke vernede elementer fra åndsverk, foreligger det ikke en opphavsrettslig krenkelse. Parodier, f.eks., anses som selvstendige verk, selv om det åpenbart bygger på et eksisterende åndsverk. Det originale åndsverket blir da forvrengt på en komisk eller satirisk måte. Det er disse forvrengningene som har hovedfokuset, og da foreligger det ikke en krenkelse tross gjengivelse av vernede trekk fra originalen.
En krenkelsesvurdering inneholder to element: vurdere tilgangsspørsmålet og gjøre en likhetsvurdering
-For at det skal foreligge en krenkelse må den som krenker ha hatt tilgang til materialet (tilgangsspørsmålet).
-I tillegg må vernede trekk være identifiserbart i materialet som fremstilles (krenkelsesspørsmålet).
Krenkelsesspørsmålet innebærer at man må gjøre en likhetsvurdering av verket; av de vernede trekkene og den potensielle krenkelsen. Spørsmålet er om verket og den potensielle krenkelsen oppfattes som så like at de gir samme estetisk opplevelse uavhengig av påviste forskjeller. Hvorvidt det foreligger en krenkelse, må vektes mot en annens artistiske frihet. Tanker, ideer, faktiske forhold og funksjonalitet, er ikke vernet. Det er den litterære eller kunstneriske måten dette er uttrykt på som kan ha vern. Historie, karakterer kan være vernet, og måten disse er skrevet på. Ideer, konsepter, eller stil vil ikke oppnå opphavsrettslig vern.
Vurdering av opphavsrett når bibliotek genererer nytt materiale
Ved generering av materiale bør man derimot være bevisst på om det genereres materiale som gjengir vernede trekk i treningsdata. Dette kan være vanskelig å avgjøre i praksis. Det må vurderes om generert materialet er så likt eksisterende åndsverk at det gir samme estetisk opplevelse, uavhengig av påviste forskjeller. Selv om det skal en del til at det skjer slike krenkelser, bør man være særlig oppmerksom på tilfeller hvor generert materiale skaper assosiasjoner til eksisterende åndsverk.
Vurdering av opphavsretten når biblioteket gjengir materiale
Der modellene genererer materiale som gjengir vernede trekk av et verk fra treningsdata eller fra en bruker, er dette en opphavsrettslig eksemplarfremstilling som er opphavers enerett. Dette gjelder uavhengig av om det gjengitte materialet er i opprinnelig eller endret form. Har man ikke hjemmel for slik utnyttelse, foreligger det en opphavsrettslig krenkelse.
Ved tilgjengeliggjøring av dette materialet fysisk eller på nett foreligger det en ytterligere opphavsrettslig krenkelse, om ikke tilgjengeliggjøringen er hjemlet i lov eller avtale.
Andre gråsoner ved bruk av KI-generert materiale:
Krenking av opphavsretten fordi modellene er trent på opphavsrettslig materiale
For folkebibliotekene er altså spørsmålet om bruken av maskinlæringsmodeller til å generere materiale til bruk i formidling, i lokalene eller digitalt, innebærer krenkelser av opphavsretten. Modeller vil antagelig være trent på opphavsrettslig vernet materiale. Spørsmålet er om genereringen krenker treningsmaterialet.
I visse tilfeller vil store språkmodeller «memorisere» treningsdata. Dette kan medføre at materiale de generer kan gi uttrykk for vernede elementer i treningsmaterialet.
Dersom folkebibliotekene har generert materiale de ønsker å bruke i formidling, er de først nødt til å konkret vurdere om dette gjengir om vernede trekk fra treningsdata. Dette kan åpenbart være en utfordrende vurdering. Særlig siden opphavsretten verner verk i opprinnelig eller endret skikkelse.
Risiko ved bildegenerering: særlig der grafiske utforminger eller illustrasjoner og verk blir knyttet sammen assosiativt
Spesiallitteraturen har generelt lagt til grunn at det skal en hel del til å tilfeldig krenke eksiterende verk ved hjelp av bildegenereringstjenester. Et unntak er kjente karakterer som har en særskilt grafisk utforming (se særlig Matthew Sag, Copyright Safety for Generative AI (2023)). Ved bruk bør man samtidig være bevist på eksisterende illustrasjoner av et verk, av lignende verk eller i samme sjanger.
Assosiasjonen med verk og illustrasjon tilsier nok at faren for å krenke eksiterende verk i treningsdata, og risikoen for reaksjoner på opphavsrettsbrudd, er størst der en illustrasjon og et verk ved naturlig assosiasjon kan knyttes sammen.
Medvirkningsvurdering
Hvorvidt man medvirker til andres opphavsrettsbrudd er en sammensatt vurdering.
Et sentralt moment vil være om man har forsterket virkningene av noen andre sin opphavsrettsstridige handling. I tillegg kan det faktum at handlingen åpenbart var ulovlig, og at den potensielle medvirkeren visste dette vektlegges i vurderingen. Passivitet dersom man mottar kunnskap om opphavsrettsbrudd kan også vektlegges.
Lovligheten til aktiviteten til de store leverandørene i USA og Kina er stadig et spørsmål som går for rettsapparatet. Det er derfor vanskelig å si at modellene trenes ulovlig per i dag. Hvorvidt folkebibliotekene vil medvirke til opphavsrettsbrudd ved bruk av generative modeller blir derfor også vanskelig å konstatere. Folkebibliotekene må imidlertid være bevisst på at dette kan bli et tema etter hvert som man får rettskraftige dommer. Dette må vektes inn i egne vurderinger.