Hvorfor skal vi lese høyt?  Hvordan skal vi lese høyt?  Hva skal vi lese høyt? 

Det er disse tre spørsmålene bibliotekets utsendte bruker 30 minutter av et foreldremøte på å besvare. Det brukes mest tid på den siste delen, for det er her gullet ligger. Suksessfaktoren ligger i å formidle gode, morsomme eller tankevekkende fortellinger til slitne foreldre som sitter på nok et foreldremøte i en travel hverdag.  

De tre H-ene: manushjelp til gjennomføring av foreldremøtene 

Følgende tekster om Hvorfor, Hvordan og Hva som kan leses høyt er tenkt som hjelpetekster i gjennomføring av foreldremøtet. De første gangene er det lurt med manus, og så blir man mer trygg og kan løsrive seg fra hjelpetekstene etter hvert.  

Krydre gjerne de ulike argumentene med egne erfaringer om du har noen, eller med gode anekdoter fra livet med bøker i biblioteket. Husk på at ikke alle har en like selvfølgelig innstilling til viktigheten av bøker og høytlesing – vær åpen og utforskende overfor andres innspill og meninger. 

Hvorfor skal vi lese høyt? 

For å hjelpe barn til å bli gode lesere

• Start så tidlig som mulig, men det er aldri for seint!
• Høytlesing virker positivt på leseinnlæringen. De som blir lest høyt for lærer seg raskere å lese selv. 
• Fortsett å lese høyt også når barna kan lese selv 

For å utvikle fantasien

• Mange høytlesingsbøker stimulerer fantasien
• Fantasi er viktig for utvikling av kreativitet og faktisk også evnen til å lære 

For å trene konsentrasjonsevnen

• Ja, vi må trene på å konsentrere oss! 
• Både voksne og barn kan ha godt av ei rolig stund med bok etter lange, aktive dager 

For å gi barn bedre ordforråd

• Høytlesing utvikler språk og begreper. Å snakke om ord, undre seg sammen, utforske ulike betydninger – alt dette er med på å utvide ordforrådet 
• Det er en sammenheng mellom språklige ferdigheter og leseferdighet 
• Et barn som blir lest høyt for har forsprang på ordforråd på sine jevnaldrende helt opp til 15 års alder. 

For å øke lysten til egen-lesing

• Barn som leser av egen lyst, har ofte en bakgrunn med høytlesing. Fritidslesing fremmer og påvirker leseopplæringa positivt. 

Åpner opp for fantastiske fellesopplevelser

• Ei bok som fenger både voksne og barn gir godt grunnlag for en god fellesopplevelse 
• Grunnlag for gode minner å se tilbake på – en reise i bøker kan gi like gode minner som en fysisk feriereise! 

Hvordan skal vi lese høyt? 

• Ha bøker tilgjengelig hjemme – bruk biblioteket!
  • Bøker er ikke til pynt
  • Bøker er ikke rot! 
  • Led dem gjerne inn i fristelse 

Snakk gjerne om boka før dere starter lesingen – skap forventning

• Se gjerne på omslaget, hva tror du den handler om? 
• Ser den spennende ut? Skummel? Morsom? 
• Les på baksiden om det står noe informasjon der. Ingen av oss voksne vil gå inn i en bok uten å vite noe om den på forhånd. 

• Gi rom for spørsmål og kommentarer mens dere leser (dialogisk lesing)
  • Åpne spørsmål som gir mulighet for dialog: Hvem? Hvorfor? Hvordan? 

• Sett av tid til å snakke sammen også etter lesingen
  • Lesestunden er ikke over før samtalen er slutt! 
  • Men obs: det er ikke alltid at det er så mye å si, noen bøker gir mer å snakke om enn andre 

• Les på eget morsmål
  • Gjør lesestunden til et avbrekk fra innlæring av norsk språk 
  • Har du dårlig tilgang på bøker på eget språk? Spør oss om hjelp! 

• Lesing som påkobling eller avkobling?
  • Forskning viser at det er lesing som påkobling, også kalt dialogisk lesing, som gir mest uttelling med hensyn til språk, begrepsutvikling og leseinteresse. Jamfør å gi rom for åpne spørsmål i tidligere kulepunkt. 
  • Lesing som avkobling gir rom for nettopp muligheten til å koble av – hvem kunne ikke tenke seg å sovne til lyden av en bok? 
  • Ja takk, begge deler! 

Hva skal vi lese høyt? 

Det er viktig å understreke at alle bøker er innafor å lese så lenge interessen er der. Man kan også bruke bøker man har gode minner om fra egen barndom, vær bare obs på at språket kan virke utdatert og fremmed for dagens barn.  

Bøkene som tas med til foreldremøtet er valgt av en grunn. De skal kanskje vise bredden i tilbudet, både tematisk, sjangermessig og i volum. Eller de skal vise ulike innganger til de litt lengre bøkene for eldre barn. Uansett skal bokutvalget alltid bestå av nyere, gode bøker som egner seg til høytlesing. 

I gjennomgangen av boklista er det viktig med korte gjenfortellinger av innhold. Hold nerven i møtet oppe ved å velge noe humoristisk og kanskje noen litt sjokkerende innganger til spennende sakprosa. 

• En Les høyt! bokliste kan inneholde:
  • Bildebøker – gjerne noe med humor og dobbel avsender så det finnes litt for de voksne leserne også
  • Lettlestbøker – som viser tekstbildet i enkle barnebøker og lærer foreldrene litt om hva barna leser/kan lese i skolen. Her vil det være fint å kunne oppfordre foreldre i småskolen til å la barna lese litt for dem innimellom. 
  • Høytlesingsbøker – gjerne noen populære serier, som viser hva som leses akkurat nå. Ulike sjangre, hva liker du/hva liker ditt barn, tror du? Grøss, fantasy, humor? 
  • Tegneserie/hybrid – mange bilder i bøker, eller tegneserier. Dette kan vanskeliggjøre høytlesing, vurderes i hvert tilfelle. Kanskje kan dere snakke litt om muligheter for høytlesing av tegneserier? Noen foreldre spør om det er greit å lese Donald høyt, for eksempel. 
  • Sakprosa – her finnes det uante muligheter, men kanskje også noen fallgruver. Ikke alle sakprosabøker passer like godt til høytlesing. Men finn gjerne noen som gjør det.