Bibliotekets arbeid for å styrke innbyggernes digitale ferdigheter

Bibliotekene har en viktig rolle i å styrke innbyggernes digitale deltakelse. Gjennom lavterskeltilbud kan de være med på å bygge ned barrierene og støtte de som føler seg usikre i møte med digitale løsninger. Ved å skape inkluderende møteplasser – som for eksempel en «innbyggerkafé» – kan bibliotekene tilby hjelp på en måte som oppleves mindre formell og mer vennlig. Dette kan være et effektivt tiltak for å redusere gapet mellom digitaliseringsstrategiens ambisjoner og den faktiske opplevelsen mange har i møtet med digitale løsninger.

For å lykkes med dette arbeidet, kan det være nyttig å reflektere over spørsmål som:

• Hvilke barrierer møter folk i møte med digitale selvhjelpsløsninger?
• Hva gjør disse løsningene utfordrende?
• Og hvordan kan bibliotekene best støtte folk til å føle seg myndiggjorte i møte med det digitale?

Gjennom et aktivt samarbeid kan bibliotekene spille en nøkkelrolle i å bygge digital kompetanse og styrke folks følelse av kontroll i eget liv.

Sammen med disse spørsmålene kommer også spørsmål om hva biblioteket skal gjøre, og hva som er andre i kommunen eller fylkets ansvar, hvem er det lurt å  samarbeide med, og hvordan heve kompetansen til de ansatte. Denne artikkelen ønsker å bidra til at du finner instansene som kan hjelpe deg underveis og videre i jobben som digital veileder. Vi har også lagt ved eksempler du kan dra nytte av.

Hvorfor skal biblioteket gjøre denne jobben?

Bibliotekene har sett verdien av å tilby ressurser og veiledning for å styrke befolkningens digitale ferdigheter.
Begrunnelsen for dette ansvaret er forankret i bibliotekloven. Bibliotekloven sier at bibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og kulturell aktivitet og bidra til aktiv formidling og offentlig debatt. I dagens digitale samfunn innebærer dette også å støtte opp om digital kompetanseutvikling.

Tilbud om digital veiledning har de siste 15-20 årene blitt utformet i ulike varianter, som «datahjelp», «datakafe» og «seniorsurf». Disse tilbudene har som mål å gi grunnleggende digital opplæring og sikre at brukerne får bedre forutsetninger for å navigere i et digitalt samfunn.

Selv om bibliotekene har ulik kapasitet og ressurstilgang, representerer disse tiltakene et viktig bidrag til å støtte en bredere digital kompetanse, som en del av bibliotekets samfunnsoppdrag.

Norge er et gjennomdigitalisert land

Den digitale infrastrukturen er en grunnleggende del av det moderne samfunnet og påvirker nesten alle aspekter av hverdagslivet, ofte på en måte som gjør den nesten usynlig. Digitaliseringen er så integrert at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet en veiledningsplan for å sikre at samfunnet fortsatt kan fungere hvis digitale systemer svikter. Dette viser hvor kritisk avhengig det norske samfunnet er av en stabil digital infrastruktur.

Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien i Norge har som mål å gjøre landet til verdens mest digitaliserte nasjon innen 2030. Strategien, som legger til rette for omfattende digital omstilling, har særlig betydning for biblioteksektoren.

Blant de viktigste tiltakene er økt digital inkludering, hvor bibliotekene spiller en avgjørende rolle. Bibliotekene skal bidra til å redusere digitalt utenforskap ved å gi opplæring i digitale ferdigheter og veiledning i kildekritikk, noe som styrker befolkningens evne til å navigere i digitale medier og beskytte seg mot desinformasjon. Ny nasjonal digitaliseringsstrategi – Bibliotekutvikling .

Altfor mange mangler tilstrekkelig digital kompetanse

I stedet kan det være en betydelig forskjell mellom det å være en «storkonsument» av digital teknologi og det å kunne forstå, kritisk vurdere og bruke teknologien på en kompetent måte. Kalsnes (2012) peker på denne misforståelsen, der digitalt konsum kan forveksles med digital forståelse.

Samtidig står mange innbyggere overfor utfordringer med å beherske digitale verktøy og navigere i et stadig mer digitalisert samfunn. Disse utfordringene gjelder ikke bare eldre mennesker, som man kanskje kunne forvente, men også en del yngre brukere. Selv om barn og unge er hyppige brukere av digitale medier, betyr ikke dette automatisk at de har tilstrekkelig digital kompetanse.

Undersøkelser viser også at brukere ofte trenger hjelp til å finne riktig tjeneste eller mangler forståelse for de digitale løsningene. For å forbedre digital inkludering og brukskvalitet, jobber regjeringen sammen med ulike partnere på en handlingsplan som bygger på strategien «Digital heile livet». Dette samarbeidet i Digdir kan danne grunnlaget for en årlig undersøkelse som gir verdifull innsikt i de digitale utfordringene brukerne står overfor.( Møte med dei sårbare brukarane | Digdir)

Digital utenforskap skaper samfunnsmessig utenforskap

Rapporten «Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor?» (2022/35) ser på hvilke faktorer som øker risikoen for digitalt utenforskap i Norge. Den viser at særlig eldre, personer med lav utdanning, pensjonister og de som bor i spredtbygde områder, har større sannsynlighet for å falle utenfor digitalt. I tillegg er lite integrerte utenlandske kvinner og arbeidsledige utsatte grupper.

Tillit til offentlig forvaltning viser seg å påvirke digital deltakelse positivt, spesielt for godt integrerte innvandrere. (Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor? 2022)

Det er derfor avgjørende å fokusere på opplæring i digital kompetanse for alle aldersgrupper, og styrke evnen til å bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i hverdagen.