Hvordan formidle samisk litteratur?
Samisk litteraturformidling handler om å gjøre samisk litteratur tilgjengelig og kjent for publikum gjennom lesing, arrangementer, bokprat, utstillinger, skolebesøk, og andre aktiviteter.
Målet er å fremme forståelsen av samisk kultur, språk og historie, og å gi rom for samiske stemmer i det offentlige samtalerommet.
Formidlingen kan omfatte både klassiske og moderne samiske forfattere og dekker ulike sjangre som skjønnlitteratur, poesi, sakprosa, barnebøker og joik, som ofte formidler tradisjoner og visdom.
Samisk litteraturformidling er også et verktøy for å styrke samisk identitet og språk, særlig i et flerkulturelt samfunn hvor minoritetskulturer kan bli
oversett.
Litteraturformidlere deltar på flere kultur- og litteratur arrangementer i løpet av året, og presenterer forfattere og organiserer arrangement i både stor og liten skala. Det er naturlig for litteraturformidler å samarbeide med folkebibliotekene, og arrangere både store og små litteraturarrangement
Samisk litteraturformidling er tilpasset den samiske litteraturen, og dens særtrekk. Da de samiske språkene har ulik status kommer dette også til uttrykk for hvordan man jobber med samisk litteratur. De minste språkene har færre utgivelser, og forfattere. Det krever at man jobber ulikt for å
fremme den litteraturen som utgis.
Oversatt litteratur og litteratur på norsk av samiske forfattere
er også inkludert i samisk litteraturformidling. Å formidle aktuell og relevant litteratur for den samiske befolkningen er også et mål.
Formidling til små barn
Samiske familier er generelt svært engasjerte i språk og språkrevitalisering. Mange legger stor innsats i å videreføre sitt språk til neste generasjon.
Likevel er det ikke alle samer som kan snakke, lese eller skrive samisk. Det finnes likevel bøker på norsk skrevet av samiske forfattere som kan gi barn mulighet til å kjenne seg igjen i sin kultur og identitet.
Det er viktig at disse bøkene får en synlig plass i biblioteket. Et bredt utvalg av bøker som reflekterer og inkluderer samiske perspektiver, er derfor svært ønskelig. Det utgis relativt få bøker på samiske språk, men oversatte
bøker kan være et verdifullt tilskudd for å utvide utvalget av litteratur på samiske språk til barna.
For å fremme høytlesing i småbarnsfamilier har Sametingets bibliotek utviklet lesekampanjen Lohkh munnien! (Les for meg!). Målet er å støtte barnefamilier i deres språkvalg og språkarbeid i hverdagen. Som bibliotekar kan du spille en viktig rolle i denne kampanjen ved å være en støttespiller for barn og familier. Mer informasjon om kampanjen finner du på nettsidene til Sametingets bibliotek
Det er gratis å delta i kampanjen, og vi kan også gi råd og veiledning til arrangement. Kanskje du kan engasjere en samisk forfatter for å
sette søkelys på samisk språk? (lenke)
Formidling til voksne
Samiske voksne lånere er som folk flest, de kommer gjerne til biblioteket dersom utvalget er attraktivt for dem og de finner litteratur som de er interessert i å lese, og dersom biblioteket skaffer de bøkene som etterspørres.
Det er fullt mulig for folkebibliotekene å ha deponi eller langtids lån fra Sametingets bibliotek. Samisk synlighet i biblioteket er veldig viktig.
Å ha skilting og hyllemerking som er på både norsk og samisk, er en fin måte å vise inkludering på. Man kan også sette opp bokutstillinger med fokus på samisk litteratur, lage bokmerker og plakater og annen materiell med informasjon om samisk litteratur, forfattere og språk.
Nordland fylkesbibliotek har i samarbeid med Sametingets bibliotek laget en ordliste på flere samiske språk, for bruk i biblioteket. Dette inkluderer både hyllemerking og skilting. Ta gjerne kontakt med oss hvis ditt bibliotek trenger hjelp med hyllemerking og skilting. (lenke)
Inviter gjerne samiske forfattere til forfatterbesøk, og involver lokale samiske foreninger eller andre ressurser som kan bidra med sin kunnskap og sitt nettverk.
En annen måte å gjøre ikke-samiske bibliotekbrukere oppmerksomme på samisk litteratur er ved å sette den i kontekst. Framhev for eksempel hvordan samisk litteratur knytter seg til globale urfolkstemaer og felles erfaringer for eksempel med klima, tradisjoner og kolonialisme.