
Hvorfor skal du formidle samisk litteratur i biblioteket?
Samiske språk er truet, og det kreves tiltak for å bevare dem. Vi har et samfunnsoppdrag til å bidra til å styrke kjennskap til Norges urfolk.
Ved å formidle samisk litteratur får vi bedre innsikt i den samiske kulturen, historiene, og perspektivene som ellers kan være underrepresentert i litteraturen.
Samisk litteratur bringer fram historier og erfaringer som belyser temaer
som identitet, tilhørighet, naturforståelse og kulturell arv, samtidig som den synliggjør konsekvensene av assimilering og tap av språk og tradisjoner.
For mange lesere, både samiske og ikke-samiske, bidrar formidlingen til økt forståelse, respekt og anerkjennelse av det samiske folkets rettigheter og betydningen av kulturelt mangfold.
Samisk litteratur gir en stemme til en viktig del av Norges historie og nåtid, samtidig som den beriker litteraturfeltet med nye perspektiver og fortellinger.
De samiske språkene som er mest i bruk i Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Disse språkene er anerkjent som minoritetsspråk i Norge, og har beskyttelse gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt. Det nordsamiske språkområdet er Troms og Finnmark og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland. Det sentrale lulesamiske språkområdet er NordSalten i Nordland, mens det sørsamiske språkområdet strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå på Innlandet i sør.
Bibliotekene er ideelle arenaer for spredning av samisk litteratur, og de kan spille en viktig rolle i å formidle denne til både samiske og ikke-samiske lesere. Med sin tilgjengelighet og brede publikum kan bibliotekene bidra til å bevare og styrke samisk språk og kultur gjennom aktiv litteraturformidling og synliggjøring.
Kart over samisk forvaltningsområde for samiske språk i Norge

Forvaltningsområdet for samiske språk:
Troms og Finnmark:
Gáivuotna/Kåfjord
Loabák/Lavangen
Guovdageaidnu/Kautokeino
Kárášjohka/Karasjok
Deatnu/Tana
Unjárga/Nesseby,
Porsáŋgu/Porsanger
Dielddanuorri/Tjeldsund
Nordland:
Hábmer/Hamarøy
Aarborte/Hattfjelldal
Trøndelag:
Snåase/Snåsa
Raarvihke/Røyrvik
Rosse/Røros

Nordland fylkeskommune har et særskilt ansvar for lulesamisk og pitesamisk da disse språkene kun er representert i Nordland, i tillegg til sørsamisk som er en del av det eksisterende forvaltningsområdet for samiske språk