Hvorfor skal du formidle samisk litteratur i biblioteket?
Samiske språk er truet, og det kreves tiltak for å bevare dem. Bibliotekene har et ansvar til å bidra til å styrke kjennskap til Norges urfolk.
Samisk litteratur er en del av Norges felles kulturarv, men den er fortsatt underrepresentert i mange bibliotek. Å formidle samisk litteratur handler om konkrete valg: hva vi stiller ut, hva vi anbefaler, og hvilke historier vi gjør tilgjengelige for publikum. Når samiske stemmer mangler i formidlingen, påvirker det også hva publikum oppfatter som relevant, norsk og viktig
De samiske språkene er truet, og litteraturen spiller en avgjørende rolle i å holde dem levende. Når bibliotek synliggjør og formidler samisk litteratur, bidrar de konkret til språkbevaring og til å styrke kunnskapen om Norges urfolk.
Samtidig gir samisk litteratur noe mer enn kunnskap. Den åpner for erfaringer og perspektiver mange lesere ellers ikke møter. Gjennom fortellinger om identitet, tilhørighet, naturforståelse og historie får leseren innsikt i livserfaringer preget av både kulturell rikdom og konsekvensene av fornorsking og tap av språk.
Kjenner du deg igjen?
- «Vi gjør noe til 6. februar, så er vi ferdige» Når samisk formidling blir et årlig innslag, og ikke en naturlig del av bibliotekets tilbud
- «Jeg har ikke nok kunnskap om dette, så vi lar heller være» Frykten for å gjøre feil kan føre til at ingenting blir gjort
- «Dette er mest relevant for andre bibliotek» Samisk litteratur angår hele landet, ikke bare forvaltningsområdene.
- «Vi har lite av det, så det er vanskelig å formidle» Synlighet og etterspørsel henger sammen og formidling bygger opp interesse.
For samiske lesere kan dette være avgjørende for gjenkjennelse og tilhørighet. For ikke-samiske lesere kan det bidra til økt forståelse, respekt og bevissthet om både historie og samtid.
Bibliotekene er ideelle arenaer for spredning av samisk litteratur, og de kan spille en viktig rolle i å formidle denne til både samiske og ikke-samiske lesere. Med sin tilgjengelighet og brede publikum kan bibliotekene bidra til å bevare og styrke samisk språk og kultur gjennom aktiv litteraturformidling og synliggjøring.
Hvorfor skal du formidle samisk litteratur?
- Det gir publikum tilgang til historier de ellers ikke ville møtt
- Det er med å normalisere samiske språk og perspektiver i offentligheten
- Det kan skape engasjement og samtale i biblioteket
- Det styrker bibliotekets rolle som relevant samfunnsaktør
Språkområder
I Norge er det særlig tre samiske språk som er mest i bruk i dag: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. De har ulike geografiske tyngdepunkt og ulike forutsetninger, men alle har status som minoritetsspråk og er beskyttet gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt
Kunnskap om de samiske språkområdene kan styrke formidlingen lokalt, men behovet for samisk litteraturformidling gjelder i hele landet.
Forvaltningsområdet for samiske språk:
Troms og Finnmark:
Gáivuotna/Kåfjord
Loabák/Lavangen
Guovdageaidnu/Kautokeino
Kárášjohka/Karasjok
Deatnu/Tana
Unjárga/Nesseby,
Porsáŋgu/Porsanger
Dielddanuorri/Tjeldsund
Nordland:
Hábmer/Hamarøy
Aarborte/Hattfjelldal
Trøndelag:
Snåase/Snåsa
Raarvihke/Røyrvik
Rosse/Røros