Bibliotekkortet- et nasjonalt lånekort

Bibliotekkortet er et lånekort som er felles for alle bibliotek i landet. I stedet for å ha mange ulike kort, trenger brukeren bare ett.

Bibliotekkortet gir brukerne gratis tilgang til bibliotektjenester der de bor. I tillegg gir lånekortet tilgang til bibliotekenes tjenester på nett, for eksempel å legge inn reserveringer, låne e-bøker eller bestille bøker i Biblioteksøk. I mange bibliotek kan lånekortet brukes som «nøkkel» til meråpent bibliotek. Nasjonalt lånekort gir også tilgang til NFIs tjeneste Filmbib.

Det felles nasjonale lånekortet fikk nytt navn og nytt design i 2023 og heter nå Bibliotekkortet. Det nye designet på kortet betyr ikke at alle gamle kort må byttes ut. De gamle kortene gjelder fortsatt. 

 Vi har samlet all informasjonen til sluttbruker på en egen side bibliotekkortet.no.  Vi har samlet  all informasjon om kortet som går til  bibliotekansatte på denne siden.

Hvordan registrere Bibliotekortet

1. En ny bruker?

Biblioteket velger selv om dere vil utstede lokale lånekort eller  Bibliotekkortet. Vi vil anbefale å gi alle brukere det nasjonale lånekortet bibliotekkortet for flest og best tjenester. Vi anbefaler å gi lokale kort til lokale institusjoner slik som barnehager og skoler.

Brukerne kan få bibliotekkortet ved å møte opp hos sitt lokale bibliotek eller ved å registrere seg via nettsiden bibliotekkortet.no.

Biblioteket der lånekortet blir opprettet, blir automatisk brukerens hjemmebibliotek.

Dersom brukeren får kortet gjennom nettsiden www.bibliotekkortet.no krever tjenesten at man logger seg på med ID-porten. Da må hen også velge et bibliotek å høre til. Brukeren får et digitalt lånekort med strekkode som kan brukes på biblioteket som et vanlig lånekort. Når Bibliotekkortet skal brukes første gang i biblioteket, må kortet aktiveres der.

Alle enkeltbibliotek har sine lokale låneregler som må aksepteres, og alle digitale tjenester og e-ressurser er i dag kjøpt og knyttet opp til det enkelte bibliotek, og ikke nasjonalt (bortsett fra bibsøk og filmbib). Derfor må brukerne bli låner ved hvert bibliotek de ønsker å benytte tjenestene til.

2. Oppgradere lokalt kort ?

I Bibliofil kan en bruker oppgradere til bibliotekkortet selv,  dersombibliotekkortet har en integrasjon mot ID-porten. [VU1] [IS2] Ellers er det noe en bibliotekansatt må gjøre for brukeren.

vis låneren har et lokalt lånekort ved f.eks. Rana bibliotek og så oppretter et digitalt Bibliotekkort vil låneren to separate kort.  Ett lokalt og et nasjonalt.
Når låneren kommer til Rana bibliotek må det nye Bibliotekkortet knyttes til Rana bibliotek. Og det gamle lokale kortet kan kasseres.

3. Opprette kun digitalt kort?

Om brukeren har opprettet et kort selv, men ønsker et trykt kort må de gå til et bibliotek og be om å få et.  Biblioteket vil da slette det gamle digitale, og gi låneren et nytt kort. Det blir da koblet til kontoen som brukeren allerede har opprettet.  [VU3] [IS4] 

Hvordan bestille nye lånekort og reservere nummerserier?

De fysiske kortene må bibliotekene kjøpe og trykke lånenumre på. For å unngå at brukere får utdelt like nummer på kortene, må hvert bibliotek hente lånenumre ut fra et felles register. 

Her kan du reservere en serie med nummer som du kan trykke på lånekortene For å kunne reservere lånenummerserie må du oppgi biblioteknummer og autorisasjonskode. Autorisasjonskoden er den samme som brukes i forbindelse med fjernlån. Videre oppgir du det antall lånenumre du trenger, dvs. det antall lånekort du skal kjøpe.

Når du har fått nummerserien oppgir du denne ved bestilling av lånekortene.

Vennligst ikke reserver flere numre enn biblioteket kommer til å trenge.

skjema

Her finner dere trykkefilen til Bibliotekkortet, forside og bakside til bestilling av lånekort

Et bibliotek som unnlater å reservere en egen nummerserie og og bruker lånenummer som er lik som andre bibliotek bruker, er ansvarlig for å få ryddet slik at lånernummer som er brukt av flere, fjernes. Dette må gjøres av Bibliotek-Systemer AS. Ta kontakt her. Inn med rett adresse.

Hva er databehandleravtalen og hvordan inngå den?

Kortet og det nasjonale låneregisteret har gjennomgått en omfattende utbedring for å trygge sikkerheten. Det viktigste er likevel databehandleravtalen mellom hvert bibliotek og Nasjonalbiblioteket, som  må være på plass for at vi skal kunne ivareta alle hensyn i forhold til GDPR. Det er bibliotekene som er behandlingsansvarlige og Nasjonalbiblioteket som er databehandleren. I tillegg trengs et annet behandlingsgrunnlag for de individuelle bibliotek ved deres administrasjon av eget lånekort og evt. avtalebrudd (som purringer og ilegging av gebyr). Mulig vi må flikke her. Slik at det blir forståelig. Poenget er jo at bibliotekene fortsatt har ansvaret for sine brukere. De må fortsatt finne en måte å få brukerne til å godkjenne sine låneregler på.

Dere må bruke avtalen vi har utformet da vi ikke kan administrere ulike avtaler for hvert bibliotek. Inngåelsen av avtalen er deres ansvar.

 For å sikre oss at vi har avtale med alle vil dette koples opp mot Biblioteksøk. Om dere ikke har inngått avtalen innen gitt frist vil dere få en påminner ved bestilling av fjernlån. Dere får to påminnere før et siste varsel. Da stenger vi muligheten for å bestille fjernlån til avtalen er signert. Dette vil så klart ikke gjelde for bestillingene en sluttbruker gjør selv.

Generelle betingelser

Beskyttelse av personopplysninger

Utvekslingen fra det felles nasjonale låneregisteret gjøres i kryptert form og bare mellom betrodde parter der forholdet reguleres av en databehandleravtale. Før brukeren godkjenner å å blir låner ved et bibliotek, blir det kun utvekslet et minimum av informasjon for identifisering.  Det blir aldri utvekslet opplysninger om utlån, utestående purringer eller erstatningskrav.

• Lese personvernerklæringen

Vi legger til rette for både to-faktor og ID-porten ved pålogging. Brukerne vil altså kunne bruke ID-Porten på bibliotekkortet.no, og selv velge sikkerhetsnivå. Men sikkerhetsnivået brukeren velger er noe hvert enkelt biblioteksystem må støtte.

En bibliotekansatt får kun opp en begrenset del av personopplysningene for en bruker ved å slå opp i katalogen . Den bibliotekansatte  får først alle opplysninger når brukeren har samtykket til å bli lagt til det enkelte biblioteket.

Utmelding

Det er  også mulig for brukeren å slette seg i det nasjonale registeret for bibliotekkortet. Men siden brukerne kan ha utestående lån, purringer, erstatningskrav eller annet vil de fortsatt være lånere ved de ulike bibliotekene. Dette vil de få beskjed om ved utmelding, sammen med en liste over hvilke bibliotek de fortsatt er lånere ved. De vil i tillegg bli slettet ved inaktivitet etter tre år, men først etter å ha mottatt et varsel. All aktivitet blir regnet med, som utlån, bestillinger og de ulike tjenestene for lån av e-bøker, film, osv.  

Bibliotekkortet for barn

Denne teksten er ikke riktig, og derfor ikke ferdig! Bibliotekkkortet vil trenge en oppdatering før vi har en løsning på plass. Retningslinjer fra Datatilsynet og Forbrukerombudet tilsier behov for foreldres samtykke for barn under 15 år.

For å få Bibliotekkortet må en kunne logge på med ID-porten eller Feide. (Bank-ID for de mellom 13 og 17 avhenger av foresattes Bank-ID.)

Autentisering

Gjestebruker

Nasjonalbiblioteket har ansvaret

Nasjonalbiblioteket har det overordnede ansvaret for Bibliotekkortet og  nasjonalt lånerregister. Henvendelser kan rettes til: bibliotekkortet@nb.no. Nasjonalt lånerregister driftes av Bibliotek-Systemer AS.

---