FNs bærekraftsmål. Hvordan kan bibliotekene bidra?

Tekst: Arne Gundersen, Avdeling for bibliotekutvikling

FNs bærekraftsmål og bibliotek er et av innsatsområdene ved utlysningen av bibliotekutviklingsmidler for 2021. Bakgrunnen for dette er bl.a. at regjeringen i dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 understreker at bærekraftsmålene skal være et politisk hovedspor og en viktig del av grunnlaget for samfunnsplanleggingen også i Norge. Hvordan kan bibliotekene bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål?

Nasjonal handlingsplan

Regjeringen arbeider nå med en nasjonal handlingsplan for arbeidet med bærekraftsmålene. Denne våren skal planen legges frem som en melding til Stortinget. Man kan følge med på dette arbeidet på nettsiden berekraft.regjeringen.no. Både Bibliotekarforbundet, Norsk Bibliotekforening og Nasjonalbiblioteket har bidratt med innspill til planen. Den 2. februar inviterer regjeringen til en digital bærekraftskonferanse for alle interesserte.

Hvordan kan bibliotekene bidra til bærekraftmålene?

De 17 målene og 169 delmålene tar for seg ulike sektorer og grupper. Den nasjonale bibliotekstrategien (s. 8) slår fast at bibliotekene, som jo befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid, har et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene og er viktige bidragsytere til mange av målene. Bibliotekene har mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om målene, de kan bidra til at innbyggere kan leve sine liv på en bærekraftig måte og til at samfunnsutviklingen er bærekraftig. Dessuten bør alle offentlige bibliotek selv stå fram som bærekraftige virksomheter når det gjelder blant annet avfallshåndtering og bygningsløsninger.

Bærekraftmålene ble vedtatt i 2015, tidshorisonten er 2030, og allerede i 2017 utarbeidet Norsk bibliotekforening et kart med eksempler på hvordan norske bibliotek jobber bærekraftig. Senere har det kommet flere eksempler på hvordan bibliotekene engasjerer seg i bærekraftmålene. Forskningsprosjektet UPSCALE i regi av CICERO Senter for klimaforskning støttes av Norges forskningsråd og ser på hvordan bibliotekene kan brukes i ulike delingsløsninger. Her deltar bibliotekene i Drammen, Nordre Follo og Tromsø sammen med biblioteket i Odense og aktører utenfor bibliotekfeltet. Bærekraftsbiblioteket består av boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene og er et opplegg for skoler, bibliotek og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6–12 år. Det er utarbeidet av en lang rekke samarbeidspartnere og har sekretariat i Norsk barnebokinstitutt. I Vestland fylke ble det høsten 2020 arrangert en klimaturne i bibliotekene med utgangspunkt den nye utviklingsplanen til fylket.

Nasjonale nettverk

På et mer overordnet nivå har flere kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og bedrifter sammen med KS innledet prosjektet Bærekraftsløftet for bl.a. å gi alle kunnskap om status i sitt lokalsamfunn og utvikle planer for samfunnsutvikling som viser hvordan bærekraftsmålene skal nås. En rekke kommuner og fylkeskommuner har gått sammen i Bærekraftsnettverket.

Internasjonalt

De internasjonale bibliotekorganisasjonene engasjerer seg aktivt for å vise hvordan bibliotekene bidrar til bærekraftsmålene. IFLA har utarbeidet et verdenskart med eksempler. For øyeblikket er 25 land representert med eksempler.

EBLIDA har gått enda grundigere til verks og laget The EBLIDA Matrix, en matrise med tips til hvordan bibliotekene kan arbeide opp mot de enkelte 17 målene. EBLIDA utga våren 2020 rapporten Sustainable Development Goals and Libraries. First European report.

Flere internasjonale eksempler kunne nevnes, men et av dem som har fått mye oppmerksomhet er festivalen Verdens beste løsninger som ble arrangert av de danske Ballerup bibliotekerne høsten  2019. Våren 2020 ble erfaringene oppsummert i samarbeid med andre danske bibliotek, og festivalen ble støttet av utviklingsmidlene til den danske Slotts- og kulturstyrelsen.