Hva mener lederne i UH-bibliotekene om utviklingsmidlene?
En av tredjedel av respondentene i en undersøkelse som Nasjonalbiblioteket har gjennomført blant UH-bibliotekledere, mener at utviklingsmidlene er strategisk viktige og har gjort en forskjell for utviklingen av UH-bibliotekene. Like mange er nøytrale eller uvitende i disse spørsmålene.
Nasjonalbiblioteket ønsker å evaluere effekten av utviklingsmidlene, og som et ledd i dette arbeidet gjennomførte vi i mars i år en spørreundersøkelse blant bibliotekledere i universitet- og høgskolesektoren om bruk av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket.
Svarene viser oss at en tredjedel av respondentene mener at utviklingsmidlene er viktige for strategisk utvikling av UH-bibliotekene, men like mange er uvitende eller stiller seg nøytrale til spørsmålet.
Positive effekter av utviklingsprosjekter
Av de som har gjennomført prosjekter opplever de fleste at prosjektene fører til kompetanseheving og endret praksis. I tillegg svarer de fleste at prosjektene har ført til endrede tjenester/tilbud, intern synliggjøring og endrede samarbeidsrelasjoner for biblioteket.
Undersøkelsen viste at bibliotekene var godt kjent med muligheten til å søke midler, men under halvparten av de 19 respondentene hadde søkt om midler de siste fem årene. Det er de største bibliotekene som søker.
Tilbakemelding om kunnskapsdeling og utviklingsområder
I tillegg til å måle effekten av midlene, spurte vi også om holdninger til utviklingsmidlene.
Selv om mange kjenner til utviklingsmidlene, kommer det fram av undersøkelsen at kunnskapsdelingen fra prosjektene bør styrkes.
En tredjedel av respondentene mener at utviklingsmidlene har gjort en forskjell for utviklingen av UH-bibliotekene, men mange er uvitende eller nøytrale også til dette spørsmålet.
Som særlig relevante utviklingsområder de nærmeste årene peker biblioteklederne på digitale faglige ressurser, forskningsdata, informasjonssøk og kildekritikk og åpen vitenskap. Kunstig intelligens trekkes også fram som et område med behov for utviklingsprosjekter.
Arrangementer i biblioteket, samarbeid med folkebibliotek, og fysiske faglige ressurser regnes som mindre relevante områder.
Biblioteklederne ble avslutningsvis bedt om å peke på tre prosjekter som har påvirket UH-bibliotekene siden 2010. Disse prosjektene ble spesielt trukket fram:
- Digitale fulltekstarkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen (2012-2013)
- Digitalt pensumsystem, Universitets- og høgskolerådet (2013-2014)
- Library UX, Universitetsbiblioteket i Oslo (2015-2017)
- Open Science Toolbox, NTNU Universitetsbiblioteket (2018-2020)
- Kuratornettverk for FAIR forskingsdata, Norges arktiske universitet Universitetsbiblioteket (2022-2023)
Om undersøkelsen
Nasjonalbiblioteket (NB) gjennomførte i mars i år en spørreundersøkelse blant bibliotekledere i universitet- og høgskolesektoren om bruk av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Undersøkelsen er forankret i Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023.
Siden 2010, da Nasjonalbiblioteket overtok forvaltningen av utviklingsmidler til bibliotekene fra ABM-utvikling, er det tildelt midler til vel 60 prosjekter i UH-bibliotekene. I forkant av undersøkelsen i mars ble det publisert en oppsummering for utviklingsprosjekter støttet av NB i UH-bibliotekene.
Det ble sendt ut invitasjon til spørreundersøkelsen til 35 bibliotek. Invitasjonen var rettet til bibliotekleder. 19 bibliotek besvarte undersøkelsen, herunder 7 av 9 universiteter, 7 av 10 vitenskapelige høgskoler og 5 av 16 andre høgskoler. Det gir en svarrate på 54,3%.