Klikking og lesing

På et møterom oppunder taket på Bergen offentlige bibliotek starter prosjektleder Jay Poltakova og IKT-konsulent Inger Urdal dagen med det som til forveksling ser ut som som lek. Men det er i fullt alvor at de oppdatere seg på teknologiske duppedingser.

Med oss rundt møtebordet er også barnebibliotekar Lene Olszeth, og på bordet er den lille roboten KUBO, gående i et landskap med små veier og lekeplasser. KUBO kan programmeres til å bevege seg hvor man vil, og det er dette Lene har gjort nå.

– Til venstre og en fram, en fram og en fram, til høyre og så..

KUBOs bevegelser er et eksempel på enkel programmering, og i Bergen har de kjøpt inn roboten til SFO-er i kommunen, slik at alle elever på 3. trinn skal ha et læremiddel for koding. Inger og Jay meldte sin interesse da de skjønte at ansatte i skolefritidsordningen skulle få opplæring.

– Jeg kommer til å bruke dette når jeg skal ha kode-sommerskole med litt større barn i sommer, sier Inger.

De brenner for å gjøre gode digitale læringsverktøy tilgjengelig for alle barn og unge, også de som ikke møter dem hjemme eller på skolen. Og hvor ellers skal de finne det, om ikke på biblioteket?

Klikking og lesing

Prosjektet Klikk og les – digitalt innhold for barn fikk 350 00 kroner i utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket i 2018. Målet med prosjektet er å formidle digital skjønnlitteratur, billedbøker, spill, apper og fagressurser til barn opp til 13 år. Bergen offentlige bibliotek har i flere år jobbet svært aktivt mot barn og unges bibliotektilbud – også det digitale.

Margrete Rasmussen er leder for program på biblioteket, med særlig ansvar for barn og unge.  
– Det handler om å gi barneavdelingen innhold som også forholder seg til de plattformene som barna oppholder seg på. I tillegg er det viktig å få dette til å fungere på samme sted og sammen med den tradisjonelle fysiske boka, skrev hun etter et foredrag under seminaret Barn og medier i regi av NBI i fjor høst. 

Det er en slik sameksistens utviklingsprosjektet prøver å skape, ved å blant annet ved å ha forskjellige digitale verktøy lett tilgjengelig i bibliotekrommet når man skal formidle til skoleklasser og andre barn.

Les hele Margrete Rasmussens tekst fra seminaret Barn og medier.

Ikke teknologi vs. litteratur!

KUBO fortsetter å vandre og blinke med to søte øyne, skiftende mellom grønt, lilla og rødt.
– I prosjektet jobber vi ut fra at teknologi og litteratur utfyller hverandre, vi vil ikke at det skal være en motsetning mellom de to tingene i biblioteket, sier prosjektlederen, Jay.

– Vi vet at teknologisk utvikling er helt unngåelig – det skjer jo nå! I stedet for at vi tenker at det konkurrerer mot det fysiske materiale, så prøver vi å flette det sammen når vi skal drive med formidling overfor barn på biblioteket, sier hun.
– Om de ikke finner noe de forstår, noe som de kan ha et forhold til i det de kommer hit – som skjermer – da mister vi en hel generasjon av brukere på biblioteket.

– Hvis de vil bruke skjermer, må vi hjelpe dem til å bruke det til noe positivt, sier Inger, og fortsetter.
– De skal finne gode spill og apper, og ikke bare kommersielle spill her på biblioteket. Vi må lete dem fram, tilby dem og formidle dem aktivt.

Insekt-AR, leseapper og helt vanlige bøker

Inger og Jay har kartlagt både apper og spill som kan brukes til lesing og språkopplæring for barn, og verktøy, spill og apper som kan brukes i såkalt STEAM – et engelsk akronym for vitenskap, teknologi, ingeniørkunst, kunst og matte.

Det siste innebærer blant annet at elefanten Jay løper for å hente på pulten sin midtveis i intervjuet, har blitt en slager blant barneskoleklasser. Den er i lego, bygget i løpet av åtte arbeidstimer, og programmert til å gjøre enkle bevegelser.

– Appen Poio hjelper barn som er tidlig i språkopplæringen, med enkle ord og spillogikk sier Jay og fortsetter. – Vi har gjort oss kjent med spill som My Child Lebensborn som har blitt brukt i prosjekter om andre verdenskrig på skoler i Bergen den siste tiden.
Spillets mål er å ta vare på et forsømt barn, født av norsk mor med tysk far etter krigen.

– Vi har også funnet fram bøker som man kan bruke augumented reality eller AR, for å utforske temaene i bøkene videre. Her er det kommet en del bøker nå nylig som bruker denne teknologien, sier Inger. 
Hun viser fram en bok hvor skorpioner og svært livaktige biller hopper ut av boksidene når du holder mobilskjermen over dem.

I tillegg på bordet ligger «helt vanlige» bøker om jentekodeklubber, Minecraftestetikk og andre teknologibøker. Dette er rett og slett tema som ungene kjenner godt til.  
– Bøkene blir alltid revet vekk når jeg er på skolene og har med disse, sier Inger.

Kompetanse om innhold

Prosjektet Klikk og les skal også heve kompetansen til de ansatte på biblioteket om hvilke digitale verktøy som finnes –  og ikke minst det innholdet som finnes der. Tanken er at bibliotekarene også i den vanlige formidlingen kan trekke på kunnskapen. Barnebibliotekar Lene forteller om et møte.

– Jeg hjalp en far som fortalte at sønnen hadde lest Gutta i trehuset-bøkene, og dermed hadde satt i gang med å lage egne tegneserier. Da burde han jo hatt Creaza, eller, jeg burde visst om programmet og formidlet at dette var noe han burde prøve, sier Lene. 
Creaza er et program med verktøy for å lage idekart til tegneserier. 

Margrete Rasmussen sier at de har sett tendenser til en todeling av interessefelt hos barnebibliotekarene.

– Det tekniske ligger tett for noen, mens andre er veldig gode på litteraturen og formidlingen. Vi så det veldig tydelig da vi skulle ansette en digital barnebokbibliotekar i høst. Vi fant ingen som var like sterke på begge disse områdene, sier hun.
Biblioteket endte med å dele stillingen mellom to ansatte, med mål om å forene krefter og lære av hverandre. Som en del av Klikk og les, skal de også arrangere workshop for alle Bergens barnebibliotekarer.Håpet er at feltene på sikt ikke skal være så todelt.

– Tanken er ikke at alle de ansatte som jobber med barn skal være eksperter og oppdatert på alt av digitale verktøy, men at alle skal vite at det finnes relevant og viktig innhold der, og få hjelp til å bli kjent med det. Da kan innholdet bli tatt i bruk. De fengslende fortellingene finnes på mange forskjellige flater, avslutter Margrete.