«Limet i samfunnet» i avstandens tid

Det er stille i gatene i Trysil sentrum. Mediene kan melde om at kommunen er på landstoppen i permitteringar. Når jeg sjekker 1. april er 24 prosent permitterte.

På toppen av frykten for smittespredning, sykdom og død kommer altså også dette: sosioøkonomiske problemer. Det må kunne kalles en kommunekrise. Og hva gjør da biblioteket, som har vært det kanskje eneste hel-gratis, ikke-digitale møtestedet i kommunen? Hvor går folk som før kunne søke kostnadsfri virkelighetsflukt, eventuelt det motsatte, altså virkelighet og fysiske møter, nå som ansamling av mennesker er straffbart? Jeg har kontakt på e-post med Tone Odden, som er bibliotekar ved Trysil folkebibliotek. Hun deler et hjertesukk.

– Dette er i sannhet interessante tider for oss. Fra å være full av folk og liv er Trysil stille og dødt overalt. Mye er stengt, mange er permittert og vi er spente på hvordan vi kommer ut i andre enden av dette, sier hun.

Mange ser nå ut til å forvente at man kommer ut til en forandret verden etter nedstegningen. Hva slags rolle kan folkebiblioteket har i å forme hvordan man kommer ut i andre enden? Biblioteket i Trysil har, som alle andre bibliotek, stengt dørene i skrivende stund, som er den første dagen av april. Men som mange andre biliotek, jobber bibiliotekarene. Odden forklarer:

– Vi er et av bibliotekene som ganske tidlig fikk tillatelse av kommunelegen til å låne ut bøker, dette har vi holdt på med en uke nå. Dette løser vi ved at folk ringer oss, eller bestiller via katalogen vår på nett. Vi henger bokposer ut på en stumtjener på trappa. Noen ganger er det fordeler med å være liten, skriver Odden, og legger til et smilefjes. Bibliotekaren har mer enn nok å gjøre. Hun er den som kjøper inn barne- og ungdomsbøker til bookbites for alle bibliotek i Hedmark, og prøve å lage fristende digitale bokhyller. Der viser og tipser hun folk om litteratur.

– Jeg har daglige tips på facebook-siden til biblioteket, der er det mye ulikt som jeg finner på etter innfallsmetoden.

– Hvordan former du denne digitale formidlingen?

– Det er så mange dyktige formidlere innen alle sjangre av kultur som man kan følge nå, jeg har derfor ikke sett noen grunn til å lage egne formidlingsopplegg på nett. Store aktører har bedre forutsetninger og flere folk å spille på, også når det gjelder ulike presentasjoner på nett.

Kommune i krise

Trysil har to skistaver i kommunevåpenet sitt, og har en økonomi som er mye basert på påsketurismen i mars-april. Det er en reiselivskommune med sesongvariasjoner.

– Turismen har mange ringvirkninger, og mange arbeidsplasser skulle tjent det meste av årsinntekten akkurat disse ukene i mars og april. Samtidig er vi veldig klar over at vi også er heldige, vi bor spredt, vi har snø og ski og overfulle matbutikker som egentlig skulle ha mange ganger så mange kunder som de har nå, forteller Odden. Så hva kan biblioteket gjøre i en tid der folk må holde avstand og ikke samles? Odden synes ikke at dette er et lett spørsmål.

– Det er den største utfordringen knyttet til bibliotekets andre viktige oppgaver, det å være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Dette fordrer at vi kan møtes. Vi diskuterer det mye, er digitale løsninger et gode for denne delen av virksomheten? Jeg er ikke sikker. Jeg ser at mange av våre faste besøkende trenger biblioteket som et sted å komme til, de trenger å treffe mennesker. Det er ikke de som vil logge seg inn i et åpent digitalt møte, uansett plattform. Vi snakker også om at det blir mer enn nok skjerm, med digitale møter, med hjemmeskoler og hjemmekontorene – det er ikke enda et skjermmøte vi ønsker på kveldstid nødvendigvis. Jeg tror det er lettere å finne vår plass i kriser der vi kan samle folk, skape felles opplevelser.

– Andre brukere av biblioteket kommer vel for det motsatte: ikke nødvendigvis for å møte andre, men fordi de finner gratis og åpent internett?

– Ja, jeg er også opptatt av de som tilhører det digitale utenforskapet, de ungene som kommer inn her etter skoletid og leser, gjør lekser, spiller. Hvordan er livene deres disse ukene?

– Ja, hva tror du? Har du mulighet til å se de eller være i dialog med dem?

– Nei, vi er få ansatte og har vært på jobb bak låste dører hele perioden, vi har vasket hyller og flyttet og ryddet bøker. Slik sett har vi hatt nok å gjøre den stunden som har gått, nå må vi tenke mer framover vi også. Hva skal vi gjøre etter påske? Hvor lang blir perioden da vi ikke skal treffe hverandre, mer enn fem stykker om gangen? Hva kan vi da tilby for å gjøre mer enn å låne ut bøker? Vi har ikke strategien klar ennå.

– Men hvis du skulle tippe noe, hva slags rolle vil du tro at bibliotekene kan ha i å bygge kommunen opp igjen?

– Jeg håper biblioteket vil spille en viktig rolle, en samlende rolle. Vi skal være et åpent kulturhus midt i bygda, «Bygdas hjerte» som det ble kalt i en søknad til Nasjonalbiblioteket for noen år siden. Det har vi mål om å fortsatt være. Jeg tror at kunnskap, informasjon og litteratur er gode ben å stå på. Vi var i gang med et prosjekt i samarbeid med lokalpolitikere om uformelle møter her i biblioteket, det skal vi jobbe videre med. Vi satser på barn og unge, tilbud til dem skal vi utvikle videre. Vi skal bidra til å være limet i samfunnet hos oss.