Utviklingsmidler 2023 – Nye samarbeidsformer

Nye samarbeidsformer er et av innsatsområdene i Nasjonalbibliotekets utlysing av midler for 2023, og ulike typer samarbeid er skissert i utlysningen. Ønsker du å søke, men lurer på hva dette innsatsområdet egentlig innebærer? Her gir vi en mer utdypende forklaring, og viser til noen prosjekter som kan være til inspirasjon.

Utlysning for utviklingsmidler for 2023

Hva finner vi i prosjektbanken?

Samarbeid har alltid vært et sentralt tema i bibliotekutviklingen. I Nasjonalbiblioteket sin prosjektbank, som omfatter utviklingsprosjekter fra 2013 og frem til i dag, er innsatsområdet Nye samarbeidsformer og partnerskap det som har flest prosjekter, totalt 109.

Noen ganger er utprøving av samarbeidsform selve målet med prosjektet, mens andre ganger er samarbeidet mer som et virkemiddel for å utvikle eller styrke en bibliotektjeneste.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler i prosjektbanken på ferske prosjekter innenfor ulike samarbeidsområder. La oss peke på fem av dem.

Samarbeid mellom ulike folkebibliotek

Variasjonen i innfallsvinkler i disse prosjektene er stor. Det kan handle om at bibliotek går sammen om nye måter å samarbeide på, administrativt eller mer tjenesteorientert, iblant om planarbeid eller om erfaringsutveksling. Det kan være nabokommuner eller biblioteksamarbeid på tvers av fylker. I senere år har kommune- og regionreformen skapt prosjekter der sammenslåtte kommuner og fylker finner nye samarbeidsformer.

Direkte fra Agderbibliotekene- det store i det lille

Et eksempel på samarbeid mellom kommuner er kystbibliotekene i Agder som har gått sammen om prosjektet Direkte fra Agder-bibliotekene – det store i det lille. Her samarbeider bibliotekene om felles litteraturarrangement. Bibliotekene bytter på å ha det fysiske arrangementet som også blir strømmet direkte til de andre samarbeidsbibliotekene. Inspirasjon er hentet fra Direkte fra Litteraturhuset i Oslo.

Les om prosjektet i Agderposten

Samarbeid mellom ulike bibliotektyper

Prosjekter i samarbeid mellom forskjellige bibliotektyper oppmuntres spesielt i bibliotekstrategien. Her er samarbeid mellom folkebibliotek og skoler om lesestimulering aktuelt, men det er viktig å huske at NBs utviklingsmidler skal styrke folkebibliotekene og ikke har skolebibliotekutvikling som hovedmål. Like aktuelt er samarbeid mellom folkebibliotek og bibliotek i høyere utdanning om kunnskapsformidling.

Lyshuset

I Bergen samarbeider folkebiblioteket med Ny-Krohnborg barne- og ungdomsskole i prosjektet Lyshuset – fra skolebibliotek til fellesbibliotek, der et av målene er å skape et skolebibliotek etter folkebibliotekmodellen. Biblioteket ble åpnet til skolestart i 2022, og kalles et fellesbibliotek med mål om å være en sosial møteplass for hele bydelen.

Artikkel i Bibliotekaren om Lyshuset

Om biblioteket på Bergen offentlige bibliotek sine sider

Lån er forsker

I prosjektet Lån en forsker vil Trøndelag fylkesbibliotek i samarbeid med NTNU utvikle et tilbud som på en enkel måte gir tilgang til formidlere av forskning til barn og unge til skole- og folkebibliotek i hele Trøndelag. Prosjektet ønsker å lage en modell og ramme som gjør samhandlingen enkel.

Les om prosjektet på Trøndelag fylkesbibliotek sine sider

Samarbeid mellom bibliotek og eksterne aktører

Prosjekter som handler om samarbeid med eksterne aktører, er også vanlig. Slike prosjekter kan forankres i biblioteklokalene, eller de kan knyttes til samarbeidspartnerens arena. Det kan være aktører som har tilgrensende oppgaver til biblioteket sine, slik at samarbeidspotensialet er åpenbart, eller helt andre typer partnere.

Bibliotek som et nav i lokalsamfunnet etter kommunesammeslåingen

Sølvberget bibliotek i Stavanger er ansvarlig for prosjektet Biblioteket som et nav i lokalsamfunnet etter kommunesammenslåingen, som skal utforske samarbeid med sivilsamfunn og offentlige virksomheter i de tidligere kommunene Finnøy og Rennesøy.

Scener fra et ekteskap

Prosjektet Scener fra et ekteskap – KFB Kunsthallen handler om samarbeid mellom Kristiansand folkebibliotek og Kristiansand kunsthall som er lokalisert i samme bygning, og utgjør til sammen Kunsten og litteraturens hus. Begge ønsket et tettere samarbeid med både deling av ressurser, og tilbud til publikum.

Hva foregår i andre land?

Det kan være mye å lære av bibliotekutvikling i andre land og finne gode prosjektideer som er relevante i en norsk kontekst.

I Sverige er det Kungliga biblioteket som har det nasjonale overblikket og skal fremme samvirke mellom bibliotekene. Kungliga biblioteket har en oversikt over pågående og nystartede prosjekter knyttet til den nye svenske bibliotekstrategien. Det svenske kulturrådet er ansvarlig for satsingen Stärkta bibliotek og har laget en inspirasjonsside med bibliotekvirksomhet som har fått støtte gjennom den ordningen.

I Danmark gir Slots- og kulturstyrelsen støtte til bibliotekutvikling og har en nettside der man kan hente inspirasjon fra danske bibliotekprosjekter. Flere av prosjektene drives av Det digitale folkebibliotek, som ble stiftet i 2020.

I Finland ble det nylig lansert en ny versjon av Biblioteken.fi, som drives av Helsingfors stadsbibliotek v/Nationella utvecklingsenheten. Nettsiden har både en finsk og en svensk versjon og inneholder en oversikt over utviklingsprosjekter.

I England er organisasjonen Libraries Connected den fremste nasjonale utviklingsaktøren med en rekke løpende prosjekter, kompetansetilbud og verktøykasser. Noe av de mest interessante handler om hvordan bibliotek kan legge til rette for folkeforskning, som er et tema med økende oppmerksomhet blant bibliotek internasjonalt.

I Nederland har Det kongelige bibliotek (KB) ansvar for å koordinere folkebiblioteknettverket og utviklingen av et nasjonalt digitalt bibliotek. KB publiserte nylig en oversikt over virksomheten i nederlandske folkebibliotek.

Nye samarbeidsformer som et innsatsområde

Samarbeid og utvikling er en av tre hovedlinjer i Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023, og det viktigste tiltaket langs denne linjen er formulert slik i strategien:

«Nasjonalbiblioteket vil lyse ut prosjekt- og utviklingsmidler for å stimulere til:

• Nye måter å samarbeide på
• Økt samarbeid mellom folkebibliotek og bibliotek i høyere utdanning om formidling
• Eksperimenter med ulike modeller for drift og samarbeid om bibliotek og bibliotektjenester med særlig vekt på nye fylker og sammenslåtte kommuner
• Nye samarbeidsformer mellom skolebibliotek og folkebibliotek»