Biblioteket som et nav i lokalsamfunnet etter kommunesammenslåingen

Søknad

Rapporter

Mål

Vi ønsker å utforske og etablere metoder for samarbeid med både sivilsamfunn og offentlige virksomheter om å bevare og styrke aktive, lokale fellesskap i kommunedelene Finnøy og Rennesøy.

Gjennom å jobbe sammen med ildsjeler, lokale foreninger, innbyggertorg, skoler og andre kommunale tjenester ønsker vi å oppnå:

• Å identifisere den nye rollen bibliotekene har som bidragsyter og aktør i lokalsamfunnene etter kommunesammenslåingen mellom Rennesøy, Finnøy og Stavanger
• Å bruke samskaping som metode for å utvikle aktivitet og tjenester i kommunedelene Rennesøy, Finnøy og Madla, som bidrar til å bygge gode fellesskaper og motvirke ensomhet.

Resultatene og erfaringene som gjøres gjennom prosjektet kan legge et fundament for en videre utbygging av konseptet på Sølvberget og i Stavanger kommune.

Beskrivelse

Følelsen av fellesskap er utgangpunktet for et velfungerende demokrati. Det norske demokratiet har antakelig nytt godt av den tilliten og nærheten som etableres naturlig når vi lever i små, tette lokalsamfunn. Når kommuner slås sammen til større enheter, utfordres denne dynamikken.

Bibliotekene er den offentlig eide møteplassen som i størst grad er nøytral. Her finnes ingen krav, og adgang er ikke behovsprøvd på noe vis. Derfor er bibliotekene viktige arenaer for å bygge de fellesskapene vi behøver for å kunne ha et velfungerende demokrati. Etter en kommunesammenslåing, er det risiko for at bibliotekene i tidligere små kommuner mister en del autonomi og identitet som før gjorde dem i stand til å fungere som dynamiske og effektive møteplasser i lokalsamfunnet. Vi må nå jobbe aktivt og utforskende for å finne ut hvordan disse verdiene kan videreføres og styrkes.

Vi ønsker å engasjere en prosjektleder som – gjennom samarbeid, etablering av nettverk og utprøving av tiltak – kan etablere en ny praksis for møteplass-arbeid på Finnøy og Rennesøy, men også kan levere en detaljert utredning/sluttrapport som kan brukes i arbeidet med å etablere gode møteplasser og fellesskap mer generelt.

Samarbeid med innbyggertorgene:
Som en del av kommunesammenslåingen ble det etablert såkalte innbyggertorg på både Finnøy og Rennesøy. Formålet med innbyggertorgene fra Stavanger kommunes side er blant annet å «tilrettelegge for engasjement og utvikling i lokalsamfunnene, og gi innbyggerne tilgang til kommunale tilbud og tjenester.» (https://www.stavanger.kommune.no/om-stavanger-kommune/bydeler-i-stavanger/finnoy-kommunedel/judaberg-innbyggertorg, lastet 15.02.2021)

Innbyggertorgene ligger i nærheten av bibliotekene, og har et tilgrensende mandat, men det er lite formelt samarbeid mellom disse. Årsakene til dette er flere, men blant dem er at innbyggertorgene ble etablert som ledd i en kommuneslåing og at Sølvberget har vært organisert som kommunalt foretak. Fra 2021 inngår Sølvberget som en del av basisorganisasjonen til kommunen, og det vil gjøre samarbeid enklere.

Sølvberget ønsker å jobbe tett opp mot innbyggertorgene. For kommunens innbyggere er det viktig med få dører, særlig i bydeler som ligger langt fra kommunesenteret, det er viktig for ansatte på små bibliotek og innbyggertorg og jobbe innenfor ett faglig fellesskap.

Samarbeid med skolene:
Finnøy bibliotek, som er den bydelen som ligger lengst fra Stavanger sentrum, har et nært samarbeid med skolen og fungerer i praksis nærmest som et kombinasjonsbibliotek. Rennesøy har lite erfaring med nært skolesamarbeid og har lite formalisert samarbeid med barnehager.

Vi ønsker å styrke dette på Rennesøy, med bruk av erfaringer fra Finnøy fra Sølvberget. Vi håper at vi ved å ta med dette i prosjektet og bruke samskapingsmetoden finner nye måter å samarbeide med skoler på også mer generelt. Vi har særlige ambisjoner om samarbeid med ungdomstrinnet. Vi har nylig signert en ny samarbeidsavtale med opplæringsavdelingen i Stavanger kommune om utvikling av skolebibliotek, og innsikter fra dette prosjektet kan bli viktig i dette overordnede samarbeidet.

Samarbeid med sivilsamfunn, foreninger og enkeltmennesker:
Samtaler med innbyggere vil være en viktig del av prosjektet. Dette er små og oversiktlige lokalsamfunn, der det kan være overkommelig å komme i direkte dialog med mange av de som faktisk skal bruke tjenestene.

Vi ønsker at prosjektet har en utprøvende holdning, og at det er enkelt for aktører i sivilsamfunnet å prøve seg fram med ulike konkrete aktiviteter – det være seg foredrag, brettspill, mer eller mindre organisert kaffeslabberas eller lyttekvelder for musikkinteresserte.

Samskaping som metode:
Måten vi ser for oss å teste ut og etablere nye tilbud er å invitere inn ulike aktører som ønsker å bruke biblioteket som møteplass. Vi ønsker å etablere gode relasjoner til enkeltpersoner og grupper, og over tid utforske hvordan vi kan finne på ting sammen og hvordan bibliotek og innbyggertorg kan tilrettelegge for spontan eller planlagt aktivitet av andre.

Vi tar utgangspunkt i en generell forståelse av hva samskaping er, nemlig at «offentlige organisasjoner samskaper når de utvikler og produserer velferd sammen med borgere og ikke for borgere» (https://bibliotekutvikling.no/biblioteketsomsamskaper/2020/10/19/samskaping-for-nybegynnere, lastet 15-02.2021) Bibliotekene samarbeider med mange ulike aktører allerede i dag, men gjennom å bygge kompetanse på metoden, vil vi kunne gjøre dette mye mer systematisk.

I Ensomhetens århundre av Noreena Hertz skriver forfatteren at hun definerer ensomhet som “en følelse av manglende støtte og omsorg fra medborgere, arbeidsgivere, lokalsamfunnet og myndighetene: en følelse av manglende kontakt med både dem vi egentlig skal føle at vi har et nært forhold til, og med oss selv. Ensomhet er ikke bare manglende støtte i sosiale og familiære sammenhenger, men også en følelse av å være politisk og økonomisk ekskludert (Hertz 2020, s. 15). Denne forståelsen av ensomhet som et fenomen som ikke bare er personlig, men også sosialt, politisk og økonomisk, kan være en viktig motivasjon for å arbeide med samskapingsmodellen. Vi mener bibliotekene har et stort ansvar for å bidra til at enkeltmennesker kjenner at de er i stand til å påvirke, og delta aktivt i, egne lokalsamfunn.

Resultater på kort og lengre sikt:
Vi ser for oss at de kortsiktige resultatene vil vise seg fortløpende gjennom den konkrete aktiviteten vi planlegger og utfører i prosjektet. Suksesskriterier vil være bred oppslutning i lokalsamfunnet, samt om vi klarer å nå ut til nye grupper og grupper som før ikke har besøkt bibliotek eller innbyggertorg mye.

På noe lengre sikt vil innsiktene vi får gjennom den første fasen i prosjektet kunne brukes når vi skal åpne en ombygd versjon av det tredje bydelsbiblioteket vårt, Madla bibliotek, i november 2021. Også her ønsker vi at godt samarbeid med lokalmiljøet etableres fra starten av. Innsikter fra etableringen av dialog med lokalsamfunn i Finnøy og Rennesøy vil være verdifullt for dette.

Ved avslutningen av prosjektet ønsker vi at prosjektlederen leverer en detaljert sluttrapport som gir grunnlag for å bruke samskapingsmetoden i flere prosjekter knyttet til etablering av møteplasser, fellesskap og samarbeidsrelasjoner framover.

Ressurser og kostnader i prosjektet:
Vi ønsker å gi en av Sølvbergets ansatte et 50% engasjement over to år for å lede dette arbeidet. Andre ansatte vil bidra inn i konkrete aktiviteter i prosjektet. I tillegg er det behov for midler som kan disponeres til å skape den konkrete aktiviteten vi kommer fram til at vi ønsker å teste ut. Bidraget fra samarbeidspartnere som innbyggertorg, skoler og andre eksterne partnere er ikke regnet inn i budsjettet, men dette kan være relativt betydelig.