Løft blikket

Søknad

Rapporter

Lenker

Mål

– Utvikle barnearealet i biblioteket til en mer attraktiv arena for småbarn og foreldre
– Invitere småbarnsforeldre, både brukere og ikke-brukere av biblioteket til brukermedvirkning i utviklinga av småbarnsavdelinga.
– Skaffe oss forståelse av hvilke forventninger småbarnsforeldre har til en småbarnsavdeling. Vi vil ha fokus på å avdekke forventninger til utforming av arealet som en sosial møteplass, arena for formidling og læring og til den digital utforminga av småbarnsarealet.
– La småbarnsforeldre sette premissene for utviklingsarbeidet.
– Småbarnsfedre i fokus
– Ut i fra målgruppeinnsikt og forventninger gjøre de fysiske tilpasningene
– Erfaringene skal være av en generell art som andre bibliotek kan bruke i deres utviklingsarbeid av arealet til småbarnsavdelinger.
– Trene oss i å jobbe kunnskapsbasert med utvikling.
– Arrangere et avsluttende seminar om utvikling av barneavdeling i bibliotek og brukermedvirkning i bibliotekutvikling.
– Produsere et hefte med redaksjonelt innhold bestilt av en tredjepart, som kan være til inspirasjon og veiledning for andre som skal jobbe med utvikling av småbarnsavdelinga.

Beskrivelse

Biblioteket har et areal på 70 kvm som brukes til småbarnsavdeling. Med prosjektet «Løft blikket» ønsker vi å bygge videre på arealutviklinga av biblioteket som ble igangsatt i 2017. I 2017 ble det gjort en større omrokkering i biblioteklokalet der det ble bygget en scene for voksenarrangementer og et amfi for større barn. Disse to nye områdene i biblioteket førte også til at gamle arenaer ble skjøvet på. Etter skisser fra arkitekt Aat Voos er det småbarnsavdelinga som burde få det neste løftet. Derfor vil vi nå gi en ansiktsløftning på småbarnsavdelinga der småbarnsforeldre skal bli lyttet til og ha en avgjørende stemme for resultatet.
Vi ser at det er et behov for å treffe brukergruppa av småbarnsavdelinga bedre, fordi småbarnsforeldre gjerne kunne brukt biblioteket oftere. Vi tror at nøkkelen til et relevant tilbud ligger hos småbarnsforeldrene, både brukerne og ikke-brukerne.
For oss er det viktig at vi skaper et relevant tilbud som er attraktivt for småbarnsforeldre og deres barn. Ved å invitere til brukermedvirkning vil brukerne få et bedre, mer relevant og gjenkjennbart sluttprodukt.
Vi ser for oss å invitere noen av brukerne av biblioteket, men også ikke-brukere. Konsulentene som skal gjennomføre fokusundersøkelsen har egne i metoder i å rekruttere respondenter til fokusgruppene, men i tillegg vil vi bistå for å komme i kontakt med brukere og ikke brukere bosatt i Nedre Eiker kommune. Etter å ha samlet målgruppeinnsikt fra to fokusgrupper, bestående av småbarnsfedre og småbarnsmødre, vil vi igangsette en prosess for å få til tiltak som er i tråd med målgruppeinnsikten vi har fått av fokusgruppene.
Dagens småbarnsavdeling bærer preg av en utforming fra den gangen biblioteket på starten av 2000 flytta inn i lokalene. Vi antar at dagens krav til utforminga vil ha et ganske annerledes utrykk. Derfor blir det interessant å se når vi får kartlagt målgruppas behov og ønsker for avdelingas utforming i lys av funksjonene: sosial møteplass, formidling- og læringsarena og digital arena. Vi er sikre på at det ved hjelp av fokusgruppene vil komme ideer og innspill vi som jobber i biblioteket ikke hadde tenkt på fra før.
Bibliotekstrategien i Buskerud som Nedre Eiker kommune er tilsluttet gjennom blant annet en bindene samarbeidsavtale, har SMIL-modellen som fundament. Modellen forklarer at biblioteket har følgende rom: det skapende rom, møterommet, inspirasjonsrommet og læringsrommet. Denne modellens rom gir en synliggjøring av funksjonene biblioteket fyller. Våre mål om utvikling av den sosiale møteplassen, lærings- og formidlingsarenaen og det digitale rom utfyller SMIL-modellen. Har man fokus på å gjøre disse rommene attraktive bidrar biblioteket til å legge til rette for engasjement og deltagelse, innovasjon og kreativitet, erkjennelse og erfaring, og styrking og «empowerment». Alle disse er viktige læringsbegrep i både barns utvikling, men også i dette tilfellet småbarnsforeldrenes egen situasjon og utvikling i samspill med barn.
Videre vil vi med dette prosjektet arbeide tett mot målene i strategien: 7.2 læring fra 0 til 100, 7.3 møteplass og debatterna og 7.4 digital arena. Derfor vil vi ha et strategisk utgangspunkt for arbeidet, i tillegg til at vi legger til brukermedvirkning som en avgjørende faktor for å nå disse andre målene.
Nedre Eiker kommunes samfunnsdel av kommuneplanen har satsningsmål for tjenester og produksjon. Det legges vekt på at tjenestene er «føre var, forebyggende og forutsigbar». Ved å utvikle småbarnsavdelinga vil vi være både føre var, ved at vi gjør et ansiktsløft for biblioteket og at vi tar tak i målgruppas forventinger til utvikling. Vi vil også være forutsigbare ved at vi inkluderer brukere i utvikling.
Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 viser til at utviklingsmidlene som Nasjonalbiblioteket deler ut blant annet skal gå til å stimulere folkebibliotekene til utvikling og innovasjon i sektoren. Samtidig ble det vedtatt en anmodning fra regjeringen 3. mars 2015 om at bibliotekstrategien skal inneholde tiltak for å fremme blant annet biblioteket som møteplass og arena for kultur og læring. I søknaden til Nedre Eiker Bibliotek har vi latt oss inspirere av Nasjonal bibliotekstrategi og ønsker med denne prosjektsøknaden å utvikle bibliotekets møteplassarena for småbarnsforeldre og legge vekt på at arealet skal være tilrettelagt for barna for kultur- og læringsopplevelser.

Vi ser for oss å organisere arbeidet med en prosjektleder som tar hovedansvaret for å koordinere prosjektet. Samtidig, siden dette vil være et hovedprosjekt for biblioteket i 2018, vil det kreve en del arbeidsinnsats fra alle ansatte. Å flytte på avdelinger krever mye arbeid. Hovedutgiftene til prosjektet vil gå til lønn til prosjektleder, lønn til ansatte, honorarer til firma som hjelper oss med Trinn 1 og Trinn 2 (beskrivelse følger i søknaden), og til slutt utgifter for å gjøre interiørmessige tilpasninger.
Vi ser for oss to deler med erfaringsdeling. Den første er at vi har et dagsseminar på biblioteket med tema som er knytta til prosjektet. Seminaret skal filmes og gjøres tilgjengelig. Vi tenker at det er aktuelt å invitere samarbeidspartneren som gjennomførte fokusgruppene til å legge fram sine funn på hvordan en moderne småbarnsavdeling skal utformes. Deretter kan det være aktuelt med et panel bestående av noen fra fokusgruppene og noen fra biblioteket som kan ha en utdypende samtale om erfaringer og forventinger knytta til utvikling i bibliotek. Hele seminaret skal filmes av Buskerud fylkesbibliotek og gjøres tilgjengelig for hele Norge slik at andre bibliotek som ønsker å utvikle småbarnsavdelinga har mulighet til å høste fra Nedre Eiker sine erfaringer og arbeid med fokusgrupper. Oppland fylkesbibliotek har i samarbeid med andre fylkesbibliotek planer om å ha et prosjekt som også har fokus på brukermedvirkning, men slik vi har forstått skiller seg fra vårt prosjekt ved at de ønsker å utvikle metoder for brukermedvirkning og implementere metoden som en del av bibliotekhverdagen. På vårt avslutningsseminar vil også Oppland fylkesbibliotek komme å presentere deres erfaringer. Drammen bibliotek vil bli invitert til å holde et innlegg om deres prosess med å lage ny barneavdeling.
Drammen kommune og Nedre Eiker kommune blir fra 01.01.20120 ny kommune. Drammen bibliotek er midt i en prosess med å fornøye lokalene sine. I januar 2018 startet de en anbudsprosess med å fornøye barneavdelinga si. Nedre Eiker bibliotek og Drammen bibliotek har avtalt at vi vil legge til rette for at vi har fora for erfaringsdeling og diskusjon rundt de to prosessene bibliotekene går igjennom. Vi ser også at det vil være en god grobunn for videre bibliotekutvikling fra 2019.
Den andre delen vil være at vi lager et teksthefte ut fra som vil ligge tilgjengelig digitalt. Der skal vi dele våre erfaringer med arbeidet med alle trinnene (beskrevet under). Tekstheftet vil få profesjonell utforming og ha en tekstoppbygning som skal være tilgjengelig og vektet mot overførbarhet til andre som er interessert i prosessene som er i prosjektet.
Måten vi skal gjennomføre prosjektet er en trinnvis tilnærming beskrevet under.
Trinn 1 – Inkludering og målgruppeinnsikt
I dette trinnet vil vi opprette et samarbeid med konsulenter som har som område å drive med brukermedvirkning og innovasjonsarbeid. Vi tror at ved å la en tredjepart som har erfaring med målgruppeinnsikt og fokusgrupper ha ansvar for å lage en innholds- og forventingsplan, vil utgangspunktet for de videre trinnene være godt tilrettelagt for at utviklinga skjer forankra i fokusgruppenes forventninger.
Trinn 2 – Plan og skisse
Ut fra hvilke resultater vi fikk i innholds- og forventningsplanen vil vi invitere noen til å lage en plan og konkretisere utforminga av den nye småbarnsavdelinga. I dette arbeidet skal vi samarbeide med interiørsnekker Patrick Hill som er kjent for å lage gode tegninger og planer, blant annet en konkretisering av leseamfiet til Nedre Eiker bibliotek.
Trinn 3 – Justering og tiltak
Når tegningene og forslag til konkret utforming er på plass, vil vi igjen invitere fokusgruppa til konsultasjon. På den måten vil åpne for innspill på justeringer slik at tilbudet blir relevant. Deretter skal vi gjennomføre den faktiske ombygningen av avdelinga.
Trinn 4 – Evaluering og deling
I dette trinnet vil vi samle erfaringene vi gjorde fra de tre første trinnene. Disse vil bli satt sammen i form av et seminar som filmes og tilgjengeliggjøres. Det vil også bli laget et fysisk og digitalt hefte. Med klare anbefalinger for hvilken fysisk utforming og innholdstjenester en moderne småbarnsavdeling må inneholde for å tiltrekke seg flere småbarnsforeldre.
Etter prosjektets slutt vil vi ha en moderne småbarnsavdeling. Vi vil ha gjort oss erfaringer for hvordan vi med målgruppeinnsikt utvikler nye tjenester, og vektlegger relevante tjenester for målgruppa. Prosjektet er å utvikle en småbarnsavdeling, der det viktigste og avgjørende i prosjektet er prosessen underveis. Når prosjektet er ferdig vil vi også ha en permanent installasjon som gir et godt tilbud til innbyggerne. Vi håper også at det kan bidra til å tiltrekke seg flere småbarnsforeldre som vanligvis ikke bruker biblioteket.